• Utskrift
  • Print

Pasvik

 


I Pasvik ligger Norges største urskogsområde, her fotografert i midnattssol. Foto: Tom Schandy.

Pasvik
Villmark i grenseland

Pasvik er villmark i grenselandet mellom Finland og Russland, så langt nordøst du kan komme i Norge. Her tasser Bamse Brakar omkring i lyse sommernetter, her er Norges største urskogsområde, og her lever sjeldne fugler og planter som du ellers må til Sibir for å finne.

Pasvik er nesten kjedelig flat med sine lange glisne furuskoger, tusen små blinkende vann og vidstrakte myrer, men la ikke ensformigheten forlede deg: Dette er villmark med stor V. Her finnes for eksempel det største området i Norge med ekte urskog, det vil si skog hvor det aldri har foregått menneskelige inngrep. I Pasvikdalen finnes hele 100 km2 med urørt furuskog, mesteparten innenfor Øvre Pasvik nasjonalpark. Dette er den vestlige utløperen av taigaen, det store barskogsbeltet som strekker seg mer eller mindre sammenhengende til Beringstredet i Stillehavet.

                          Pasvik er det eneste stedet i Norge hvor den eksklusive lappugla hekker 
                          regelmessig i gode smågnagerår. Foto: Tom Schandy.


Urskog

Det er en opplevelse å gå inn til Ødevannet en midnattstime i juli, for her er det virkelig øde. Bortsett fra myggen som surrer rundt ørene på deg, er det helt stille. Skogen står som et monument, like mye død som levende. For å komme deg fram er du nødt til å gå i sikksakk mellom et virvar av døde trær som ligger hulter til bulter på bakken.
  Det meste av skogen her i nord er tett og tynnstammet, men innimellom finnes grove trær med tjukke stammer som er 300-400 år gamle. Furua er av typen fjellfuru eller lapplandsfuru. Den har lang og smal krone i motsetning til den vanlige furua som har kort og bred krone. Flere steder kan du finne spor etter skogbrann som er en viktig økologisk faktor i furuskogene. Skogbrannene skyldes lynnedslag og er langt fra så destruktive som man kanskje skulle tro. De åpner nemlig skogen og gir gode spiremuligheter og lysforhold for frøene. Det er ikke bare furu i disse skogene. På våte partier som er beskyttet mot skogbrann, vokser klynger av sibirgran. Dette er en egen underart av gran som har vandret inn fra de store taigaskogene i øst.
  Under siste istid var Øvre Pasvik helt dekket av innlandsisen, men på grunn av det flate landskapet var det lite bevegelse i isen. Alt løsmaterialet i parken er derfor av lokal opprinnelse, og fast fjell finnes først og fremst i det såkalte Revesaksskardet og noen få andre steder. Karakteristisk for parken er grovsteinede, flate urer uten vegetasjon. Opprinnelsen til disse urene er ukjent, men det har antakelig sammenheng med istiden.
   Øvre Pasvik har typisk innlandsklima. I juli er det slett ikke uvanlig med tropenetter, det vil si netter hvor temperaturen holder seg over 20 plussgrader, og vinterstid faller ofte temperaturen ned til både minus 30 og 40 grader. Årsnedbøren er bare 300-400 millimeter, det samme som i mange ørkener. Fordi landskapet er flatt og avrenningen liten, dannes lett myr i Øvre Pasvik.
   Myrandelen i nasjonalparken utgjør hele 17 prosent, mens vannene utgjør hele 25 prosent.
Foruten det allerede nevnte Ødevannet er Ellenvannet og Sortbrysttjernet de to store vannene. De er grunne, fordi isen antakelig ikke hadde noe særlig tyngde til å grave seg ned. I vannene er gjedde og abbor de vanligste, men det finnes også sik, harr, ørekyte, lake og trepigget stingsild. Bortsett fra stingsilda, så har alle fiskeartene vandret inn fra sørøst etter istiden.
  Et særtrekk ved Pasvik er møtet mellom østlige floraelementer som åkerbær, blokkvier, brannmyrull og den hvitblomstrende, sterkt duftende finnmarksporsen, og nordlige fjellplanter som snøsildre, snømure og fjellarve. Totalt er det registrert mer enn 384 plantearter i Pasvik-dalen, hvorav 190 i selve nasjonalparken. Av lokalt sjeldne arter kan nevnes vill solbær, pilblad, vass-slirekne, firblad, russearve og kranstusenblad.
   Innenfor nasjonalparken ligger også Treriksrøysa som er punktet hvor Finland, Norge og Russland møtes. Dette er faktisk det eneste stedet i verden at tre forskjellige tidssoner møtes i et landfast punkt. Fra parkeringsplassen ved Grensefoss, ca fem kilometer fra grensemerket, er det sti opp til Treriksrøysa på Krokfjellet. Det er imidlertid viktig å legge merke til at det er strengt forbudt å krysse grensen mot Russland. 

                          Myrull tett i tett på ei myr i Pasvik. Foto: Tom Schandy.

Fugler fra Sibir

Fuglelivet i Pasvik er unikt, for her møtes fuglearter med vestlig utbredelse arter med østlig utbredelse. Den første som undersøkte fuglelivet her oppe, var jegeren og ornitologen Hans Th. L. Schaaning som senere ble konservator ved Stavanger Museum. Han gjorde sine studier i Pasvik fra 1900-1915 og var den første som påviste hekkeplassene til sjeldne sibir-fugler som kvartbekkasin, sotsnipe, dvergsnipe, lappugle og lappsanger. I tillegg hekker en rekke andre vadefugler i dalen, så som brushane, gluttsnipe, grønnstilk, småspove og enkeltbekkasin. De seinere årene har også den sjeldne dvergmåka begynt å hekke i Pasvik. Denne har svart hette og svart-grå vingeundersider og kan minne om en liten hettemåke.
   Flere sjeldne arter hekker i nasjonalparken, blant annet den vakre hvite lappfiskanda, men det rikeste fuglelivet finner du i det norsk-russiske Pasvik naturreservat som ble opprettet i 1992-1993 som et resultat av miljøvernavtalen mellom Norge og Russland. Den russiske delen er størst, hele 147 km2, mens det norske arealet utgjør 19 km2.
   Reservatet ligger på begge sider av Pasvikelva og består av en rekke store innsjøer avbrutt av korte elvestrekninger. Den 147 kilometer lange elva, som starter ved Enaresjøen i Finland og ender i havet ved Kirkenes, er imidlertid regulert og har blant annet syv kraftverk. Fjærvannet sentralt i dalen har imidlertid beholdt mye av sitt opprinnelige elveleie, og dette er da også det mest fuglerike området i dalen.
   Schaaning bodde på Noatun som ligger på en odde ut i Fjærvannet, og han hadde derfor orkesterplass til det rike fuglelivet. I sin bok ”Jægerliv nordpaa” fra 1916 beskriver han i lyriske vendinger fuglelivet i vannet:
” I Edda kveder Skade om Noatun: Ikke kunne jeg sove ved sjøens bredd for fuglenes larm. Meg vekker hver morgen svanenes skrik. Etter dette kunne guden Njårds bolig like godt ha ligget ved Rensvann (nå Fjærvann) i Øvre Pasvik som i Åsgård. Skjønnere plass for en gudebolig skal der letes lenge etter, og svanene, disse prektige sagafugler med sin blendende fjærham og den vidttonende sang, vil man heller ikke søke forgjeves etter”.
  Sangsvanene markerte seg for hundre år siden, men også i dag setter sangsvanene sitt preg på Pasvik. De kommer med gjallende trompetstøt i mars-april og blir til isen legger seg senhøstes. I april-mai raster også store flokker med sædgjess i vannet, sammen med ender
som brunnakke, stjertand, krikkand, lappfiskand og kvinand. Våtmarkene her, sammen med de store myrviddene ellers i dalføret, gjør Pasvik til et av Nordens rikeste våtmarkssystemer for vadefugler, ender og gjess. Følgelig er området også et såkalt Ramsarområde, det vil si et internasjonalt verneverdig våtmarksområde.
  I Pasvik-skogene kan du også finne mange andre interessante arter. Lavskrika er en karakterart, likeså lappmeisa. Her hekker sidensvansen som bare er å se i Sør-Norge om vinteren, og her kan man i gode smågnagerår finne den eksklusive lappugla som i Norge bare hekker regelmessig i Pasvik. Totalt er det registrert mer enn 212 arter i Pasvik, og fuglekikkere fra hele Europa kommer hit hvert år for å lete etter de sjeldne Sibir-artene.

Bjørneland

I Pasvikdalen finnes også mange interessante pattedyrarter. En av de som gjør mest av seg, er bisamrotta.  Den kommer opprinnelig fra Øst-Asia, men er blitt satt ut som pelsdyr i Vest-Russland og har siden spredd seg til Pasvik. Etter 1990 har den blitt vanlig i de fleste vegetasjonsrike vann og vassdrag over det meste av dalen. Både utseende og atferd minner om bever. Den bygger små hytter, lever av vannvegetasjon og er derfor med på å hindre gjengroing av vannene.
  Blant de 34 pattedyrartene som er påvist i dalen, er spissmusene verdt å nevne. Både dvergspissmus, lappspissmus og vanlig spissmus forekommer vanlig. Vannspissmus er sjelden, mens taigaspissmus først ble påvist så sent som i 1991. Spissmus er ikke gnagere, men tilhører gruppen insektetere sammen med blant annet piggsvinet. Av større dyr er elg svært vanlig i parken.
  Den store attraksjonen i Pasvik er imidlertid brunbjørnen, for ikke noe annet sted i Norge finner vi tettere bjørnebestand. Dette er da også det eneste stedet i Norge med regulær yngling av brunbjørn, men det må legges til at bestanden deles med både Finland og Russland. Opp mot 35 forskjellige bjørner kan være innom Sør-Varanger og Pasvik i løpet av sommeren, men ikke nødvendigvis til samme tid.
  Enkelte somre har det dukket opp lite sky bjørner i dalen, og da har folk kunnet observere fastlands-Norges største rovdyr på nært hold. Et slikt år var 1994 da flere bjørner beitet på gras nede i bygda og lot seg observere i timevis. Andre år er den vanskelig å finne, men på vårsnøen kan man være heldig å finne spor etter bamsen. Uansett er det spennende å bevege seg i et terreng hvor man vet at det forekommer ville bjørner. Bjørnen er imidlertid ikke det eneste rovdyret man kan treffe på i Pasvik. Her forekommer også jerv og gaupe, og enkelte vintre kommer en og annen streifulv inn fra Russland.
  Hvis du treffer på bjørn som ikke flykter, skal du trekke deg rolig tilbake. Bjørnen kan vise aggressivitet eller irritasjon dersom man kommer den nær midt under måltidet. Den vil blåse i nesa, snøfte eller grynte. Bjørnens hensikt er å vise bort inntrengeren, og da bør man trekke seg unna. Når man er kommet et stykke fra kadaveret eller det som bjørnen vil beskytte, vil den vende om og gå tilbake igjen! Selv om du kanskje er litt skjelven etter et slikt møte, skal du vite at du har fått del i en unik naturopplevelse. Bare i ekstremt sjeldne tilfeller har bjørn gått til direkte angrep på mennesker.



Pasvik har landets tetteste bjørnebestand. Foto: Tom Schandy.



Fakta
Øvre Pasvik nasjonalpark er på 120 km2. I dalen ligger også Pasvik naturreservat (19,1 km2  norsk del) , Øvre Pasvik landskapsvernområde (5,24 km2 ) og Gjøkvassneset naturreservat (0,87 km2 ).

Attraksjoner:
Norges største urskogsområde
Sjeldne fugler fra Sibir
Bisamrotte
Brunbjørn
Treriksrøysa

Adkomst:
Øvre Pasvik er lett tilgjengelig med bil fra Kirkenes. Du kjører til Vaggatem. For turer i nasjonalparken kan du parkere ved Sortbrysttjern. Herfra går det merket sti til Ellenkoia ved Ellenvannet. Her er det er mulig å overnatte (ubetjent hytte). Det er også mulig å overnatte i Ødevasskoia i nordenden av Ødevannet (også ubetjent hytte). Fra Grensefoss går det merket sti til Treriksrøysa (5 km). 


Publisert med Digipoint - MyDiSafe Publishing CMS