• Utskrift
  • Print

Varangerhalvøya

Varangerhalvøya
Månelandskap og arktisk tundra

Varangerhalvøya har et særpreget arktisk landskap som du ikke finner maken til andre steder i Skandinavia. Mye av halvøya er gold steinørken, men innimellom finnes oaser med unike planter og fugler. Kanskje ser du til og med snøugla.

Varangerhalvøya, den nordøstlige delen av fastlands-Norge, ligger mellom fiskeværene Berlevåg og Båtsfjord i nordvest og byene Vadsø og Vardø i sørøst. Høsten 2006 ble 1804 kvadratkilometer av denne halvøya nasjonalpark med formål å ta vare på det arktiske landskapet her oppe som du ellers må til Svalbard, Grønland eller de nordlige delene av Canada for å finne.



I sjøen rundt Varangerhalvøya kan man i vinterhalvåret og om våren observere store flokker med praktærfugl. Foto: Tom Schandy.

Blokkmark og månelandskap

Nærmere 40 prosent av den foreslått nasjonalparken er blokkmark, og den bølgende fjellvidda har unektelig en viss likhet med jordas ørkenområder. Halvøya sammenlignes ofte med en hvelvet båt, for på kantene buer halvøya nedover mot kystområdene. Fjellrekka skrått over halvøya har da også fått navnet Skipskjølen.
   Den karrige ødemarka har likevel sin sjarm, og mange steder er de geologiske formene imponerende. Tar du veien ut til Hamningberg lengst øst på halvøya sammenliknes det ofte med å kjøre gjennom et månelandskap. Det er goldt og øde, men samtidig dramatisk med geologiske krumspring og Barentshavet rett utenfor. Langs kysten er de lagdelte bergartene presset opp i loddrett stilling. Fjellet står tett i tett rundt veien som skarpe egger og gir landskapet et aggressivt preg. Du føler deg liten her ute, for dette er først og fremst elementenes land. Mellom de ”aggressive” geologiske formene finnes også bukter med flotte sandstrender og dyner, nærmest klitter i 10-15 meters høyde. Dessverre er badetemperaturen og lufttemperaturen i disse områdene sjelden noe å skryte av. Veien ender ved Hamningberg som en gang var et av de største fiskeværene i Finnmark. Nå er det ingen fastboende her ute, men hus og hytter holdes ved like og brukes som sommersteder.
  Varangerhalvøya var dekket av is under siste istid, men innlandsisen forandret likevel lite på de store landskapstrekkene. Det skyldes at breene i arktiske strøk ofte er frosset fast i bakken ved bunnen og derfor bevarer landoverflaten istedenfor å skure den bort. Etter all sannsynlighet har dessuten breen over halvøya blitt avsnørt fra innlandsisen, ligget i ro og ikke skjøvet opp groper eller morener som kunne ha blitt til vann eller innsjøer da isen smeltet. Derfor er det nesten ingen vann av betydning å snakke om på halvøya.
  Selv om isen forandret lite på det storskala landskapet, så finner man andre geologiske istidsfenomener her, som for eksempel moreneringer, sirkelformede avsetninger av morenemasse oppå blokkmark. Mens disse finnes i et antall av 3 000 på Varangerhalvøya, er slike moreneringer bare kjent i små antall fra noen få andre steder i verden. Et annet istidsfenomen er spylerenner. På grunn av den fastfrosne isen måtte vannet under avsmeltingen renne langs sidene av isbreen og ikke under. Disse sideelvene har gitt mange, lange og tettliggende spylerenner i terrenget mange steder på halvøya.
   Det rolige fjellplatået er gjennomskåret av dype og trange elvedaler som kan være opptil et par hundre meter dype og som går fra det indre av halvøya og ut mot kysten. Det spesielle med disse dalene er at de er dannet av rennende vann og ikke av breerosjon. Dalene var faktisk ferdig utformet før istiden. Helt i nord ender det rolige fjellplatået i en skarp og bratt kant ut mot kysten, en såkalt næringskyst. Havbølgene har spist seg innover på platået og dannet en vill kyststrekning som står i skarp kontrast til det rolige landskapet inne på vidda.



Mer enn 400 par havsuler hekker i kolonien ved Syltefjord. Foto: Tom Schandy.

Oaser med liv

Selv om det er mye stein, gir de varierte klimatiske og geologiske forholdene på halvøya grunnlag for en artsrik flora. Her finner vi for eksempel arktiske arter som finnmarksvalmue (underart av svalbardvalmue) og kalkarve som ellers i Europa bare finnes på Svalbard. Andre arktiske arter er svalbardsnømure, polarsoleie og dvergmaigull, mens finnmarkssvineblom, russemjelt og silkenellik har vandret inn fra øst.
   Også for den fugleinteresserte er Varangerhalvøya spennende. Området regnes blant annet som et av de beste stedene i landet for å observere den sjeldne og flotte snøugla. Som regel hekker den ikke, men det pleier å være streiffugler rundt omkring på vidda i sommerhalvåret. Jaktfalk er en annen sjelden og truet rovfuglart på vidda, og av vanligere rovfugler kan du se både kongeørn, havørn, dvergfalk, tårnfalk, fjellvåk og jordugle. I smågnagerår er silhuetten av den langstjertede fjelljoen et vanlig syn.
   Ornitologer fra hele Europa valfarter til disse områdene sommerstid for å ”krysse” av sjeldne nordlige og østlige arter. Europas minste vadefugl, den lille dvergsnipa, er en celebritet, likeledes lappspove, kvartbekkasin og sotsnipe. I sjøen rundt halvøya kan man i vinterhalvåret og om våren observere store flokker av de vakre andeartene stellerand og praktærfugl som hekker i Sibir. På Syltefjordstauran i nord finner du et av Norges største fuglefjell med over én million fugler. Her er blant annet en koloni med 400 hekkende par av den vakre sjøfuglen havsule som etablerte seg på Stauren i 1961. Syltefjordstauran er nokså tungt tilgjengelig, men øst for Vadsø ligger Ekkerøy lett tilgjengelig rett ved veien. Her hekker bare krykkjer, men med 40 000 par så er lydnivået høyt. Blant småfugler er spesielt lappiplerka etterspurt blant fuglekikkere fra hele Europa.
   Varangerhalvøya er også et av kjerneområdene for den truede fjellreven i Norge. Det er registrert mange hilokaliteter, men de fleste hiene er ikke i bruk eller er overtatt av rødreven. For å redde den skandinaviske fjellreven er det satt i gang et stort prosjekt som blant annet går ut på å holde liv i fjellreven gjennom vinteren ved å legge ut mat. Samtidig forsker man på å redusere rødrevbestanden, fordi rødreven aktivt fortrenger fjellreven fra både mat og hiplasser. På matstasjonene er det satt opp automatiske kameraer, og både jerv, kongeørn, fjellrev og rødrev har blitt avbildet under middagen. Det gjenstår å se hvorvidt prosjektet gir varige resultater for fjellreven, men i 2006 ble det dokumentert hele tre fjellrevynglinger inne på halvøya.



Fakta
Varangerhalvøya nasjonalpark er 1 804 km2 med tilgrensende landskapsvernområde og naturreservat. Arktisk tundralandskap.  

Attraksjoner:
Spesielle geologiske formasjoner
Hamningbergveien
Tundralandskap
Fuglefjell
Sjeldne fugler
Sjeldne planter

Adkomst:
Du kan gå inn i den forslåtte nasjonalparken langs hele veien fra Vadsø til Vardø og videre til Hamningberg. Alternativt kan du også dra inn i området fra veien over Kongsfjordfjellet til Syltefjord. Ingen merkede stier, et fåtall hytter inne på halvøya.

Kart:
Enkeltkart til hovedkartserien Norge 1: 50 000.


 

Publisert med Digipoint - MyDiSafe Publishing CMS