• Utskrift
  • Print

Reisa nasjonalpark



Blant de største attraksjonene i Reisa nasjonalpark er den 269 meter høye Mollisfossen. Foto: Tom Schandy.


Reisa nasjonalpark
Storslått villmarksperle

Reisa nasjonalpark i Nord-Troms er synonymt med storslått natur. Mektige fosser kaster seg ned i en vill og trang canyon. Her streifer jerv og gaupe, og laksen vandrer med stø kurs mot gyteplassene oppe i vassdraget.

Reisavassdraget kan minne mye om Altavassdraget med stupbratte fjellsider som reiser seg fra den flate dalbunnen. Reisa ble fredet som nasjonalpark allerede i 1986, og mange vil ha det til at dette er en av de største naturperlene på hele Nordkalotten.

Ville fosser

De sprekeste tar beina fatt og vandrer mil etter mil innover det storslåtte ”Alaska-landskapet”. Folk flest velger nok en enklere løsning når de skal oppover vassdraget, nemlig elvebåten.
Blant de største attraksjonene i nasjonalparken er den 269 meter høye Mollisfossen som kaster seg loddrett ned i canyonen. I godvær henger det alltid en regnbue i bunnen av fossen, et flott fotomotiv for alle turistene som tar en tur opp hit med elvebåt.  Men Mollisfossen er ikke den eneste fossen i dalen. Flere steder i dalføret kaster små og store fosser seg utfor fjellskrentene. 
  Hvis man går noen kilometer innover fra Nedrefoss hvor elvebåtene må melde pass, kommer man til Imofossen som mektig og vill kaster seg ned i en mørk slukt. Nedenfor fossen vil du finne flotte jettegryter, hvorav den ene er over ti meter dyp. Over denne ligger en buet, flott bro av granitt, en enestående naturformasjon.
  Ved Nedrefoss har for øvrig DNT ei ubetjent hytte, Nedrefosshytta. Herfra kan man følge den såkalte Nordkalottruta opp på Finnmarksvidda. Løypa går helt til Kautokeino, men underveis kan man overnatte i ei ulåst ødestue ved Raisajavri. Ovenfor Imofossen blir dalsidene mer avrundede.

Laksefiske

Når laksen går opp sommerstid, kryr det med folk i båter, på elvebreddene og på leirplassene.
Laksen går ni mil oppover vassdraget, og vekslende strøm gjør den til en utmerket sportsfiskerelv, selv om Reisa-laksen er kjent for å være vanskelig å ta. Største laks er rapportert til 32 kilo, men hovedtyngden ligger på under ti kilo. Det totale sesongutbyttet i elva er likevel lavt, bare ett til to tonn. Til sammenlikning tas rundt 20 tonn årlig i Altavassdraget. Det finnes også steinulke i vassdraget. Det er en liten ferskvannsfisk som finnes naturlig her, og som bare er påvist noen få steder ellers i Nord-Norge. Det er gjort studier som tyder på at det kan foregå konkurranse mellom steinulke og lakseunger.

Botaniske godbiter

Reisa nasjonalpark og omkringliggende fjellområder er et av de mest verdifulle områdene på Nordkalotten når det gjelder biologisk mangfold. De naturgitte betingelsene er gode for variasjon i plantelivet, for her finnes både sure og kalkrike bergarter. Klimaet varierer også sterkt, fra havklima i nordvest til innlandsklima i sør. Her er alle vegetasjonsbelter fra ”drivhuset” nede i kløften til ekstreme forhold oppe på høyfjellet. Alt i alt er 525 karplanter registrert.
   Mange spennende og sjeldne arter er knyttet til elveløpet. Elva er naturlig eroderende. Den skifter stadig løp og legger opp ører og banker, og på disse vokser mange sjeldne planter som kveinhavre og småjonsokblom, samt sibirturt. Utenom Reisavassdraget finnes disse i Norge bare i Altavassdraget.
  Men de botaniske godbitene vokser ikke bare nede ved elva, men også oppe på fjellet. Området er blant det mest spennende i hele Skandinavia. Av Skandinavias rundt 230 fjellplanter er 193 registrert i nasjonalparken. Her finnes mange arter som ikke finnes i Sør-Norge, blant annet brannmyrklegg, kantlyng, fjellsolblomst og lapprose. Den mest eksklusive arten er imidlertid den lille grønne orkidéen sibirnattfiol som vokser like utenfor nasjonalparken. Denne arten finnes bare i noen ytterst få fjellpartier på hele Nordkalotten, og de nærmeste kjente funnstedene ellers ligger i Øst-Sibir og ved Bajkalsjøen.

                          Korallrot i Reisa nasjonalpark. Foto: Tom Schandy.

Rovfugler og rovdyr

Reisadalen er også av stor betydning for rovfugler og rovdyr. I de høye klippene oppover dalen finner man landets tetteste forekomst av klippehekkende rovfugler etter Altavassdraget, det vil si arter som tårnfalk, jaktfalk, fjellvåk og kongeørn. Også havørn observeres regelmessig i parken.
  Parken er også kjent for sine store rovdyr. Det finnes en egen jerveforekomst, og både gaupe og bjørn kan påtreffes. Flere stedsnavn inneholder det samiske ordet ”njalla” som betyr fjellrev, hvilket viser at denne arten tidligere var en karakterart i området. Dessverre har fjellreven hatt kraftig tilbakegang i hele landet, og man skal ha en god porsjon flaks for å treffe på fjellrev i dag.
  I vassdraget er det til sammen observert rundt 140 fuglearter, mange av dem sjeldne og sårbare. Det gjelder arter som sangsvane, dverggås og sædgås. Både smålom og storlom hekker, og i smågnagerår er haukugle en av de vanligste ugleartene.

Villmarkskompleks

Reisa nasjonalpark brukes riktignok som beiteområde for tamrein, men regnes likevel som et av våre siste villmarksområder. Reisa nasjonalpark er på hele 804 km2, mens ytterligere 80 km2 er vernet som landskapsvernområde. Med tiden vil det antakelig bli en ny nabo-nasjonalpark til Reisa, nemlig Goahteluoppal på Finnmarksvidda. Den foreslåtte nasjonalparken på 335 km2 er et gigantisk våtmarksområde med mange sjeldne arter og vil sammen med Reisa utgjøre et av de største villmarksområdene på Nordkalotten.



Fakta

Reisa nasjonalpark er på 804 km2 og med Raisduottarhaldi som tilgrensende landskapsvernområde.

Attraksjoner:
Mollisfossen
Imofossen
Rovfugler
Sjeldne planter, blant annet sibirnattfiol
Storslått landskap

Adkomst:
Lettest adkomst via Storslett og Saraelv. Herfra kan man bli med elvebåt til Nedrefoss. Alternativt kan man vandre på Nordkalottruten til Kautokeino. Den starter ved Saraelv hvor du kan parkere bilen. Overnattingsmulighet på den ubetjente Nedrefosshytta inne i parken.



Publisert med Digipoint - MyDiSafe Publishing CMS