• Utskrift
  • Print

Røst

                          Den siste utposten mot Atlanterhavet er Skomvær. Ei grønn og frodig øy med 
                          fyret som ble reist i 1887. Foto: Tom Schandy.

Røst
En perle ytterst i Lofoten

Røst ligger hundre kilometer fra fastlandet og 25 kilometer fra nærmeste ”nabo” i Lofoten. Dette er et eventyrrike med like mange øyer som dager i et år og millioner av sjøfugler.

De fleste røstværingene bor på Røstlandet, ei fire kilometer lang og tre kilometer bred øy som ikke ruver mer enn 11 meter over havet. Denne øya står således i skarp kontrast til fuglefjellene i sørvest som står opp av havet som kjempemonumenter. Likevel skal man ikke hoppe bukk over hovedøya, for denne har absolutt kvaliteter som man bør ta med seg.
  Det har bodd mennesker på Røst helt siden steinalderen. En av de eldste skriftlige beretningene fra Nord-Norge ble nedskrevet av Querini, en italiensk adelsmann. Han forliste i Biscayabukta, men drev hjelpeløst omkring inntil han og mannskapet strandet på Sandsøya på Røst i 1432. Noen døde av sult og utmattelse, men etter noen uker ble de 11 overlevende funnet av en fisker og tatt i forvaring hos lokalbefolkningen. Querini forteller at lokalbefolkningen kledde seg i ull, sanket egg og laget tørrfisk.

Sjeldne fugler på Røstlandet

Røstlandet er egentlig en rekke treløse småøyer og holmer bundet sammen av moloer og veier. Dette skaper utallige bukter og viker langs sjøsonen, perfekte raste- og næringssøklokaliteter for vadere og ender. For øvrig består landskapet på Røstlandet av beitemark, myr- og våtmarksområder, grunne bukter og viker, mudderfjærer, berg og rullesteinstrand.
  Riktignok har disse våtmarkene blitt kraftig forringet de seinere årene, men fortsatt hekker både skjeand, stjertand, svømmesnipe, myrsnipe og småspove relativt regelmessig her ute.
  De seinere årene har ornitologer bodd på Røstlandet og holdt øya under kontinuerlig overvåkning, og det har ført til observasjoner av en rekke sjeldne arter. Her er blant annet observert blåstjert, sibirlo og landets første registrerte furusanger og gulbrystsnipe. Det aller sjeldneste funnet her ute er imidlertid av en prærievåk fra Nord-Amerika, for dette var samtidig den første observasjonen i hele Europa!



Tørrfisk i midnattssol. Foto: Tom Schandy.

Monumentale fuglefjell

Sørvest for Røstlandet ligger fuglefjellene på rekke og rad. Den første øya du kommer til er Vedøya, og her er det lov å gå i land. En sti fører deg til toppen av øya, og det er mulig å komme nær både alke, lunde, toppskarv og krykkje. Dessuten ser du helt sikkert havørn som henger over øya. Fra toppen av denne øya har du suveren utsikt over hele Røst-Arkipelet.
  Etter Vedøya kommer du til Storfjellet som med sine 259 moh er øyrikets høyeste øy. Deretter følger de tre høysåtene i havet, Ellefsnyken, Trenyken med sine tre karakteristiske topper og Hernyken. Det er ikke lov å gå i land på noen av disse fuglefjellene, men med båt kjører man ganske nær koloniene, og det gir gode muligheter til både å observere og fotografere.
   Den siste utposten mot Atlanterhavet er Skomvær, ei grønn og frodig øy med sitt stolte fyr som ble reist i 1887. Her ute bodde tegneren Theodor Kittelsen i to år på slutten av 1800-tallet, og det var her han illustrerte det berømte sagnet om ”Skarvene på Ut-Røst”. Utrøst skulle være et usedvanlig godt fiskefelt utenfor Skomvær fyr hvor draugen og lignende vesener hadde tilhold.

Matmangel

Røst regnes som Norges største fuglefjell, men dessverre har mangel på mat i havet ført til at bestanden av lunde har gått dramatisk tilbake. I 1979 regnet man med at det fantes 1,4 millioner lundepar her ute, men i dag har forskerne beregnet bestanden til bare 400 000 par. Problemene startet da den atlanto-skandiske sildestammen brøt sammen på 1970-tallet, og mange sesonger har de voksne lundene rett og slett forlatt ungene sine fordi det ikke fantes nok sildeyngel i havet.
  Lunden blir imidlertid svært gammel, kanskje mer enn 50 år, så den kan tåle et og annet uår. Men når det har vært matmangel mer eller mindre konstant i tre tiår, så gir det seg dramatiske utslag på bestanden. De seinere årene har imidlertid mattilgangen i havet vært bedre, og det gir håp om en lysere fremtid for denne flotte sjøfuglen.
  Lomvien er en annen art som har gått enda mer tilbake og som på sikt står i fare for å forsvinne helt. På 1970-tallet hekket 12 000 par på Røst, men i 2004 var bestanden redusert til bare 200 par.

Mystiske havsvaler og stormsvaler

Mindre kjent enn lunde og lomvi er de mystiske havsvalene og stormsvalene. Dette er ingen svaler, men små stormfugler i slekt med de langt større albatrossene. Havsvalen er med sine 15 centimeter faktisk Atlanterhavets minste sjøfugl, og landets første hekkefunn av denne arten ble gjort på Røst i 1961. I dag antar man at det hekker rundt 1 000 par av denne sjøfuglarten her ute, men den forekommer også andre steder langs kysten. Stormsvalen er litt større enn havsvalen og er så langt bare funnet hekkende på Røst.
   Disse to artene har en helt spesiell hekkeatferd på Røst. De dukker nemlig først opp i juli og drar igjen i november-desember. De hekker altså på høsten og fôrer ungene sine når høststormene uler over Røst-riket. Årsaken er at de bare våger seg i land i mørke netter for å unngå glupske joer og stormåker. De legger derfor ikke egg før i august, en god stund etter at midnattsola har gitt seg for sesongen.
  Havsvale og stormsvale har langsom reproduksjon. De ruger sitt ene egg i 40-50 døgn, og ungen forlater ikke reiret før etter 60-70 døgn. Med så lang hekketid vil noen unger ikke forlate kolonien før i begynnelsen av desember.
   Fugler med sen reproduksjon har som regel lang levetid, og havsvale og stormsvale er intet unntak: I 1993 ble det fanget ei havsvale på Røst med ring rundt beinet, og det viste seg at denne var ringmerket 27 år tidligere!

                          Krykkjene har funnet seg en fin hekkeplass. Foto: Tom Schandy.
 
Spennende hav

Havet utenfor Røst skjuler en annen spennende naturattraksjon, nemlig et dypvannskorallrev. Det er 35 kilometer langt og ligger på 300-400 meters dyp. Røstrevet er på 100 km2, noe som er ti ganger større enn Sularevet som tidligere ble antatt å være det største. Dypvannskorallrevene er kjent for sitt store biologisk mangfold og for å være gode fiskeplasser. 
 



Fakta
Røst ligger ytterst i Lofoten i Nordland.

Attraksjoner:
Norges største fuglefjell
Sjeldne fugler
Fiskevær
Flott kystlandskap
Skomvær fyr

Kart:
1729 I Skomvær 1: 50 000.

Adkomst:
Røst når man lettest fra Bodø med båt eller fly. Røstferja går 1-2 ganger daglig og tar 4-6 timer avhengig av evt. andre stopp i Lofoten. Widerøe flyr to ganger om dagen. Om sommeren arrangeres båtturer ut til fuglefjellene. Man kan velge om man vil gå i land på det største fuglefjellet (Vedøya) og få nærkontakt med krykkjer, alker og lunder, eller om man vil følge med båten rundt alle fjellene og ut til Skomvær fyr. 


 

 

 

Publisert med Digipoint - MyDiSafe Publishing CMS