• Utskrift
  • Print

Saltfjellet-Svartisen



Austerdalsisen, arm av Svartisen, Norges nest største isbre. Foto: Tom Schandy.

Saltfjellet-Svartisen
Med iskappe og marmorslott

Med Norges nest største isbre, underjordiske grotter, marmorformasjoner, bratte tinder og fosser inneholder området rundt Saltfjellet og Svartisen en rekke attraksjoner. Det sentrale partiet i en av Nordlands flotteste naturperler er også med i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark.

Sammen med de omkringliggende landskapsvernområdene er dette verneområdet langt større enn hele Vestfold fylke. Totalt er over 2 100 km2 fredet som nasjonalpark, og verneområdene viser et flott tverrsnitt av Nordlands natur. La deg ikke lure av hva du ser ut av bilvinduet fra E 6, for innover i nasjonalparken er det en rekke storslåtte naturperler. Turistforeningen har også et godt utbygd stinett på østsiden av nasjonalparken slik at folk flest har gode muligheter for å utforske disse naturherlighetene.

Svartisen, delt i to

Iskappen på Svartisen dekker totalt et areal på ca 370 km2, men breen er i dag delt i to. Under den såkalte ”lille istid” på midten av 1700-tallet var Svartisen én sammenhengende iskappe. Etter dette har det stort sett vært kontinuerlig tilbakegang, og for rundt 100 år siden ble isbreen delt i to ved Glomdalen. Da isen smeltet, dukket også flere vann fram. Fordi isen sliper underlaget og frakter med seg enorme mengder med stein, grus og slam, får disse vannene tilført mye masse. Bare Engabreen ved Holandsfjorden legger alene fra seg rundt 18 000 tonn hvert år i Engabrevannet. Dermed vil hele vannet bli fylt opp med tid og stunder. Turistforeningen har arrangert brekurs på Engabreen i flere år, og her har mange fått smaken på breturer for første gang. Området er også rikt botanisk, og bergfrue eller fjelldronning som den også kalles trives helt inn mot brefoten. Svartisvalmue, en underart av fjellvalmue, vokser bare her i hele verden. Sannsynligvis har den overlevd på en av nunatakene under siste istid.    
  Selv om isbreen er delt i to, er Vestre Svartisen og Østre Svartisen store breer i norsk sammenheng. Vestre Svartisen er landets nest største, mens naboen i øst er nummer fire på denne lista. Tilgjengeligheten er også god til Svartisen, og Austerdalsisen (Østisens største brearm) blir hver år besøkt av tusenvis av turister. Da kjører man bil inn til Svartisvannet. Herfra er det båtskyss over vannet eller sti på nordsiden inn til brefallet ved Austerdalsvannet.

Marmorslott og grotter

Mye av berggrunnen på Saltfjellet består av glimmerskifre med mektige kalksteinslag, og i kalksteinen er det vasket ut tallrike grotter. Innenfor denne nasjonalparken finnes over halvparten av alle Norges registrerte grotter. Mest kjent blant turistene er Grønligrotta ved Langvannet et par mil nordvest for Mo i Rana. Grotta ligger like utenfor nasjonalparkgrensen i sør, men er lett tilgjengelig fra veien inn til Austerdalsisen. Grønligrotta er rundt 1200 meter lang, laveste punkt er drøye 100 meter under inngangen, og denne tilrettelagte naturattraksjonen får besøk av 10 000 turister i året.
  Marmorslottet er kanskje den vakreste geologiske formasjonen i dette området. Marmor er omdannet kalkstein, og vann vasker som kjent ut både kalkstein og marmor. Dette har skjedd i den brede, hvitstripete marmoren som går skrått over Glomdalen. Brevann fullt av slampartikler har slipe-egenskaper, og gjennom tusener av år blir dette skikkelig polering. Derfor blir en tur gjennom denne dalen en stor naturopplevelse med både Marmorslottet ved Glomåga, kalkgroper, små huler, underjordiske elver og en svært frodig vegetasjon. Tilgjengligheten er også grei med merket sti fra parkeringsplassen ved enden av veien i den nedre delen av Glomdalen.

Velutbygd hytte- og stinett

Særlig i den østre delen har Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark et godt utbygd hytte- og stinett. Turen opp Blakkådalen og ned til Beiardalen går tvers gjennom nasjonalparken, og det samme gjør strekningen fra Dunderlandsdalen, gjennom Tespdalen og videre opp Bjøllådalen til Bjøllåvasstua. Det første strekket mellom Bjøllånes og Krukkistua er forholdsvis langt å gå (åtte timer uten pause), men videre innover Bjøllådalen ligger de ubetjente turistforeningshyttene tett. Så her kan du rusle i ditt eget tempo og bare suge inn inntrykk fra noe av Norges flotteste natur. Årsaken til den store hytte-tettheten i Bjøllådalen kommer av at dette er en gammel ferdselsvei over til Øvre Saltdal. I 1867 kom det telegraflinje langs denne ruta, og i den forbindelse ble det reist små steinbuer som husvære. Steinbuene ble seinere byttet ut med tømmerhytter som alle nå har blitt restaurert.
  Helt nord i verneområdet er Kvitberget et landemerke. Navnet har toppen fått på grunn av en bred, hvit kalkstripe som går tvers over fjellet. Kalk gir grobunn for mange vekster, og dette er botanisk sett det mest artsrike området på hele Saltfjellet. Den vakre hvite reinrosa kan dekke store områder på de tørre rabbene, og mange arktiske arter har sin sørgrense i Norge her.
  Fuglelivet er også rikt i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark med dvergfalk, jaktfalk og fjellvåk på toppen av næringspyramiden. Ja, selv den svært sjeldne snøugla er funnet rugende i nasjonalparken. Av pattedyr finnes faste stammer av jerv, gaupe og fjellrev, mens bjørn kun forekommer som streifdyr.



Bergfrue ved Engabreen. Foto: Tom Schandy.


 

Fakta
Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark (2105 km2) ligger i Nordland fylke, vest for E 6 over Saltfjellet. Øst for nasjonalparken ligger Saltfjellet landskapsvernområde, og nord for nasjonalparken ligger Gåsvatnan landskapsvernområde.

Attraksjoner:
Nord-Skandinavias største bre
Marmorslottet i Glomdalen
Grønligrotta, like sør for nasjonalparkgrensa
Artsrik og spesiell flora

Kart:
Enkeltkart til hovedkartserien Norge 1: 50 000 og Saltfjellkartet 1: 100 000.
 
Adkomst:
Flere innfallsporter via E 6 ved Dunderlandsdalen, Saltfjellet eller Saltdalen.


 

Publisert med Digipoint - MyDiSafe Publishing CMS