• Utskrift
  • Print

Trollheimen med Innerdalen



Innerdalstårnets profil (1450 moh) har ofte blitt sammenlignet med selveste Matterhorn i Sveits. 
Foto: Tom Schandy.


Trollheimen med Innerdalen
Variert og vakkert

Mange mener Trollheimen er perlen blant de norske fjellområdene og at Innerdalen er Norges vakreste dal. Slike rangeringer har sjelden nøytrale dommere, men dette området i grenseland mellom Møre og Trøndelag hører helt klart med blant landets ypperste naturperler.

Definisjonen av hva som egentlig hører med til Trollheimen er også debattema. Mest vanlig er nok følgende avgrensing: Surnadalen og Rindal i nord, riksvei 700/ E 6 i øst, Sunndalen og Oppdal i sør og fjordene i vest. Variasjonene og kontrastene særpreger naturen i Trollheimen. Her møtes både Vestlandets fjellrike fjordstrøk og Østlandets mykere horisonter, og samtidig er dette klimaskillet mellom kyst og innland. Alpine topper og lune daler danner en fin ramme for fjellturer både sommer og vinter, og naturen i Trollheimen har begeistret et økende antall fotturister i godt over hundre år.

Norges Matterhorn

Den villeste og mest storslåtte delen av Trollheimen ligger på vestsiden, og spesielt rundt den vakre Innerdalen hvor Trolla (1850 moh) og Såtbakkollen (1840 moh) rager høyest. Andre kjente ”høydare” litt mer sentralt i området er Blåhø (1671), Snota (1668 moh) og Trollhetta (1614 moh). Likevel er det nok Innerdalstårnet på ”kun” 1450 moh som er den mest berømte toppen. Mange barn kjenner også igjen profilen fra ”Jul i Blåfjell”, for Innerdalstårnet er sammen med Storsalen (1798 moh) ”modellen” for TV-serien. Mangeårig formann i Den Norske Turistforening (DNT), Yngvar Nielsen, mente fjelltoppen kunne tåle sammenligning med selveste Matterhorn i de sveitsiske alper. Innerdalstårnet er faktisk mulig å bestige uten klatreutstyr, men da bør du være i god fysisk form, tørre å friklatre litt og absolutt ikke ha et snev av høydeskrekk en gang. Er det regnvær og glatt, er det bare å holde seg unna pyramiden i Innerdalen.
  For øvrig er Innerdalen, og da først og fremst Skardfjellet, legendarisk i norsk klatresport. Ingen andre norske fjell har flere klatreruter enn dette fjellet. Egentlig var det engelskmannen Slingsby som gjorde Innerdalen kjent som et klatreparadis allerede for over 100 år siden. Olav Innerdal på Innerdalshytta (400 moh) fikk i gang klatrekurs i 1962, og DNTs klatrekurs ble arrangert her i en årrekke. Hytta er fremdeles i Innerdal-slekta, og klatrekurs kan du bli med på nå også.

Spennende flora

Det er likevel ikke bare de alpine fjelltoppene som frister til et besøk i Trollheimen. Kalkrike skiferbergarter i sørøst gjør floraen rik og spennende med flere kravfulle og sjeldne arter. Norsk malurt, som bare finnes ved noen få lokaliteter i verden, har sin hovedutbredelse i traktene rundt Trollheimen- Sunndalen- og Dovreregionen. Andre kravfulle og kalkkrevende plantearter i området er reinrose og fjellnøkleblom, og langs stien mellom Gjevilvasshytta og Trollheimshytta er det spesielt stor blomsterprakt. Lappøyenstrøst, skredarve, fjellvalmue, nålearve, lapprublom og reinmjelt er flere sjeldne arter. Den vakre orkideen svartkurle har skandinavisk høydegrense i lia ned mot vannet under Gjevilvasskammen. 

Rike turtradisjoner

Med navn som Trollhetta, Trolla og Trollauget sa det seg selv hva denne fjellheimen skulle hete da Trondhjems Turistforening (TT) navngav området i 1880-årene. Trollheimen og Innerdalen har altså lange tradisjoner som turområde, og det er TT som har ansvaret for fotturrutene og de fleste hyttene i området. Trollheimshytta ble innviet allerede i 1890, men det ble liten fart over fjellvandringen de første årene. I dag er dette en langt mer avholdt aktivitet for friluftsfolk, og Turistforeningens hytter ligger innbydende og lunt til inne i dalene. En populær og forholdsvis enkel tredagerstur i Trollheimen er trekanten Gjevilvasshytta, Jøldalshytta og Trollheimshytta, mens en ny spennende trekant går mellom Kårvatn, Innerdalen og Storlidalen.
  Blant fjellvandrere flest er TTs hytter kjent for sin unike arkitektur med grovt tømmer i veggene, store og solide peiser og innredning som minner om gamle bondestuer. Hyttene er forsøkt bygget mest mulig i tråd med gammel byggeskikk i de enkelte bygdelag, og dette går igjen også i innbo, inventar og fargevalg. Sjelden ser du hytter som harmonerer så godt med sine omgivelser. Bare det å oppleve disse kulturperlene av noen overnattingssteder er verdt hele turen. I tillegg får du være med på å gå i noe av det vakreste landet har å tilby når det gjelder natur. 
  Isgrottene Blåsalen og Speilsalen er to merkverdige naturfenomener som nå og da åpenbarer seg for de heldige i Trollheimen. Begge isgrottene ligger ved fjellet Blåhøe og dannes ved hjelp av breens bevegelse, snøsmeltingen og smeltevannsbekken. Det er slett ikke hvert år dette skjer, så legg veien om Blåhøe hvis du er på fottur mellom Trollheimshytta og Gjevilvasshytta. Kanskje isslottet har satt døra på gløtt. Et imponerende og sjeldent syn er det i hvert fall.

Stort verneområde

Tre fjerdedeler av Trollheimens vannkraftressurser ble bygd ut fra ca 1960 og ett par tiår framover. Etter at utbyggingsepoken hadde nådd klimaks, kom kravet om at de resterende naturverdiene måtte sikres for etterslekten. For å bevare et særegent landskap i Trollheimen, ble derfor 1 165 km2 fredet som landskapsvernområde i 1987. Formålet med vern av Trollheimen er altså å ta vare på et særegent og vakkert fjellområde med skog og seterdaler og et rikt plante- og dyreliv, og store deler av de sentrale partiene av Trollheimen kom heldigvis med i landskapsvernområdet.
  Samtidig ble Svartåmoen naturreservat med sin særegne urskog opprettet. Dette reservatet ble for øvrig utvidet i 1999 og er i dag på over 8 000 mål. Svartåmoen ligger like ved Trollheimshytta, og området preges av stor grov furuskog som veksler med bjørkeskog. Landskapet består ellers av elveløp, terrasser og juv, og her finnes i tillegg dødisgroper og grusrygger (eskere og elveterrasser).
  Myrreservatet ved Minilla på Nerskogen (1 878 mål) er et stort og særegent myrområde med spesiell flora og et rikt fugleliv. Landskapet med de store, tildels rike myrene og den meandrerende elva er en verdifull viltbiotop. Minilldalsmyrene og omkringliggende våtmarker er også viktige tilholdsteder for våtmarksfugler, og særlig vadefugler som for eksempel enkeltbekkasin, rødstilk, gluttsnipe og småspove trives her.
  Det første verneområdet i disse traktene var likevel Innerdalen landskapsvernområde (73 km2) som ble fredet allerede i 1967 som det første landskapsvernområdet i landet. Uvanlig nok kom initiativet fra grunneieren selv, Øystein Opdøl, og hans familie. De ønsket å spare dalen fra kraftutbygging og la alle etterkommere få oppleve Innerdalen i sin naturlige skjønnhet. Nå rundt 40 år seinere er dette et ønske som fremdeles lar seg oppfylle takket være Opdøls framsynthet.

 



Fakta

 

Trollheimen ligger i grensetraktene mellom Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Innerdalen  er et dalføre som ligger nordøst for Sunndalsøra på Nordmøre.

Attraksjoner:
Innerdalstårnet
Floraen
Storslått natur
Over 100 år gamle turisthytter
 
Kart:
Turkart Trollheimen 1: 50 000 og Turkart Trollheimen 1: 75 000 (utgitt av Rindal i VEKST).

Adkomst:
Mange innfallsporter fra riksvei 70 og riksvei 65. Her kan nevnes Gjevilvassdalen, Storlidalen, Sunndalen, Nerskogen, Resdalen, Jølhaugen, Rindalen, Folldalen, Todalshytta, Kårvatn og Innerdalen.


 

Publisert med Digipoint - MyDiSafe Publishing CMS