• Utskrift
  • Print

Geiranger



Utsikt over Geirangerfjorden fra boplassen Skageflå. Foto: Tom Schandy.

Geiranger
Naturperle i verdensklasse

Selve Geirangerfjorden og tettstedet Geiranger i Møre og Romsdal er virkelig en internasjonal naturattraksjon. Kombinasjonen stupbratte fjellsider, trang fjord, brusende fossefall og frodig kulturlandskap imponerer rundt 500 000 besøkende årlig.

Geirangerfjorden ligger på Sunnmøre, og enkelt forklart er det fjordarmen på Synnylvsfjorden som stikker brått østover før Hellesylt. Geirangerfjorden er 15 kilometer lang, og finest er den kanskje å oppleve fra dekk på ferja mellom Hellesylt og Geiranger eller på Hurtigrutas daglige anløp i sommerhalvåret. Etter å ha kjørt inn den trange fjorden med brusende fosser og høye fjell på begge sider, ankommer båtene tettstedet Geiranger helt innerst i Geirangerfjorden. For ett par år siden ble fjordene på Vestlandet kåret til verdens flotteste naturbaserte attraksjon av magasinet National Geographic, og sammen med Nærøyfjorden i Sogn og Fjordane kom Geirangerfjorden inn på UNESCOs verdensarvliste under betegnelsen Vestnorske fjordlandskap sommeren 2005.

Blant klodens vakreste

Det henger høyt å komme inn på den prestisjefylte listen, og i begrunnelsen fra Verdensarvkomiteen står det blant annet følgende: ”Vestnorsk fjordlandskap er klassiske, fortrinnlig velutviklede fjorder og anses å være typelokalitet for verdens fjordlandskap. Området framviser alle elementer av landformer knyttet til de indre delene av to av verdens lengste og dypeste fjorder. Nærøyfjord- og Geirangerfjordområdene regnes blant de aller vakreste fjordlandskapene på kloden. Deres unike naturskjønnhet kommer av de trange dalgangene med bratte krystallinske bergsider som strekker seg fra 500 meter under vannflaten til 1400 meters høyde over Norskehavet. Utallige fosser kaster seg utfor de stupbratte fjellveggene, mens tallrike frie elver renner fra takkete fjell, breer og bresjøer, gjennom lauv- og barskog, og ned til fjorden. Et stort mangfold av andre naturfenomen, til lands og til vanns, med blant annet undersjøiske morener og sjøpattedyr, forsterker naturopplevelsen. Rester av eldre, nå for det meste nedlagte gårdsbruk og setre, tilfører det dramatiske naturlandskapet en kulturell dimensjon som utfyller og høyner områdets samlede verdi”. Ikke noe småtterier akkurat, og alle skjønner hvorfor rundt 500 000 turister er innom sunnmørsbygda hvert år.

                          Hurtigruta passerer under De syv søstre. Foto: Tom Schandy.

Fosser og utrolige boplasser

Sjøveien med ferjer eller Hurtigruta er altså en fin innfallsport, og i tillegg er Geiranger kjent for alle cruiseskipene som ankommer sommerstid. Her har turister latt seg imponere helt fra det første turistskipet gled inn fjorden i 1869. Mulighetene er også til stede for å leie båt eller kajakk i Geiranger. Å komme glidende med en kajakk på en blikkstille fjord i disse naturomgivelsene er en stor og nesten ubeskrivelig opplevelse. Fossene De syv søstre, Friaren og Brudesløret dundrer ned i sjøen på forskjellige kanter og er alle store attraksjoner. Opprinnelig hadde fossene navn som Knivsflåfossene (De syv søstre) og Skageflåfossen (Friaren), men turistnavnene er nok mer romantiske og klinger bedre. De syv søstre ligger rett overfor Friaren, men han har nok aldri fått napp hos de vakre søstrene på den andre siden av fjorden
  Ved Friaren ligger gården Skageflå, en av mange utrolige boplasser langs de stupbratte fjellsidene i Geirangerfjorden. Andre gamle boplasser er Blomberg og Knivsflå som begge er høyt beliggende og kun tilgjengelig via sti og båt. På små hyller, gjerne flere hundre meter over havnivået, klamrer de seg fast. Boplassene er av forståelige grunner for lengst fraflyttet. Likevel holdes mange av bygningene i hevd, og flere brukes som ferieboliger. Til Skageflå måtte beboerne bruke stiger for å klatre deler av de 270 meterne opp til husene på gården. Om vinteren var faren for snø- og steinskred bokstavelig talt overhengende, så da var det best å holde seg mest mulig i ro på hjemstedet. 

                          Geirangers fosser kan også brukes til en forfriskende dusj. Foto: Tom Schandy.

Bilveier med svimlende utsikt

Om ”fjordveien” regnes som spektakulær, ligger ikke riksvei 63 langt etter. Om du kommer fra sør eller nord spiller liten rolle. Begge veistrekningene kan by på vakker natur og fantastisk utsikt. Strynefjellsveien har skinnende hvit snø og utsikt mot brearmer selv langt utpå sommeren. Nibbeveien (bompenger), opp til toppen av Dalsnibba (1476 moh), tar av fra riksvei 63 ved Djupvasshytta. Herfra snor veien seg i 11 slynger opp til toppen av platået hvor det er en enestående utsikt over fjellheimen, dalen og Geirangerfjorden. Veien stod ferdig i 1939, og Dalsnibba er i dag en av Norges største turistattraksjoner i ”åpningstiden” fra juni til september.
  Det siste stykket ned til Geiranger kalles riksvei 63 for Geirangerveien. Gjennom 38 svinger forsvinner høydemetrene ned til turistbygda ved fjorden. Utsikten er flott hele veien, men mest kjent er nok panoramaet fra Flydalsjuvet. Dette er muligens det mest kjente postkortmotivet fra hele Norge. En annen interessant turistattraksjon er Storseterfossen. Dit kommer du ved å ta av hovedveien ved Hole, og deretter følge veien inn til Vesterås gård (ca en kilometer). Etter en snau times gange står du ved Storseterfossen. Det som imponerer mest er ikke det 30 meter høye vannfallet, men at det er mulig å komme innunder fossen. Vannet står i en bue ut fra fjellet, og å se sollyset gjennom vannmassene er en helt spesiell opplevelse. 
  På motsatt side av Geiranger ligger den like imponerende Ørneveien med utsiktspunktet Ørnesvingen. Dette er porten til vestlandsbygda for dem som kommer fra Ålesund eller som velger Trollstigveien fra Åndalsnes. Planen er at denne strekningen skal utvikles og ”foredles” for å få status som Nasjonal Turistveg.

Landskapsvernområde
 
Geiranger-Herdalen landskapsvernområde på ca 500 km2 ble vedtatt opprettet i 2004, og dette vedtaket var en forutsetning for å komme med på UNESCOs prestisjefylte Verdensarvliste. Formålet med vernet er å ta vare på et særpreget og vakkert fjord- og fjellandskap med et rikt og variert plante- og dyreliv. Geiranger-Herdalen har viktige kulturlandskap, der fjordgårder, setermiljø og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapet sin egenart. Området er også rikt på særmerkede geologiske forekomster og landskapsformer. Verneområdet strekker seg fra Geirangerfjorden og Dalsnibba i sør, og østgrensen følger fjellpartiet mot Tafjorden i nord. Vestover er nesten hele Synnylvsfjorden inkludert med unntak av den innerste delen ved Hellesylt.


 
Fakta

Geirangerfjorden  ligger på Sunnmøre i Møre og Romsdal fylke. Fjorden er 15 kilometer lang og utgjør en arm av Storfjord, og innerst i fjorden ligger tettstedet Geiranger. Sammen med Nærøyfjorden er Geirangerfjorden på UNESCOS verdensarvliste som omfatter verdens mest betydningsfulle kultur- og naturarv. Geiranger-Herdalen landskapsvernområde er på drøye 500 km2.

Attraksjoner:
Den smale fjorden og de stupbratte fjellene
Gamle fraflyttede gårder og setre oppe i fjellsidene
Tettstedet Geiranger
De syv søstre
Storseterfossen
Dalsnibba (1476 moh)

Kart:
Turkart Tafjordfjella 1: 50 000.

Adkomst:
Riksvei 63 mellom Langevatn og Valldal. Bilferje mellom Hellesylt og Geiranger. Daglige stopp av Hurtigruta i sommersesongen.


 


Publisert med Digipoint - MyDiSafe Publishing CMS