• Utskrift
  • Print

Skarvheimen



Reineskarvet hører også med til Skarvheimen. Foto: Tom Schandy.

Skarvheimen
Grenseland mellom øst og vest

Det store fjellpartiet mellom Jotunheimen og Hardangervidda kalles nå for Skarvheimen. Her finnes rolige østnorske fjell, men også bratte stup og daler på vestnorsk vis.

Navnet Skarvheimen er ”nykonstruert”, så mange er kanskje litt i villrede om hva vi snakker om. Nevner vi derimot steder som Hallingskarvet, Reineskarvet, Finse, Bygdin og Tyin nikker folk gjenkjennende. Alt dette hører til Skarvheimen, og Nordfjella, Aurlandsfjella, Hemsedalsfjella og Filefjell er mindre deler og mer lokale navn i selve Skarvheimen.
  Toppene er rester av et kjempemessig fjellflak som i jordens oldtid ble revet løs fra nordvestkanten av Norge og deretter skjøvet inn mot blant annet Skarvheimen. Ytre krefter har fjernet det meste i årenes løp, og bare de hardeste bergartene har blitt stående tilbake som isolerte rester.

                          Oppe på Hallingskarvet en solfylt sommerdag. Foto: Tom Helgesen.

Navn med tosidig betydning

Navnet Skarvheimen er selvsagt ikke tilfeldig valgt. Mange fjell i området har navnet skarv i seg som for eksempel det kjente Reineskarvet (1788 moh) og høyfjellsmassivet Hallingskarvet (1933 moh). Det skal visstnok være nærmere 20 fjellnavn hvor navnet skarv kommer med. Skarv er den lokale betegnelsen på et fjell som har minst en bratt side. I tillegg er dette også et lokalt navn på fjellrype, en art som trives godt i den golde og nokså ugjestmilde naturen oppe på høyfjellet. Fjellrypa har sin fiende i jaktfalken som du også kan være heldig å observere i disse karrige fjellene.
  Ellers er det langt frodigere under skarvene og i fjelldalene rundt toppene. Flere steder kan du komme over frodige botaniske oaser, slik som rundt Strandavatnet og på sørsiden av Hallingskarvet. Rundt Finse er det registrert rundt 400 plantearter. Reinen trives også i dette området, og det såkalte Nordfjella villreinområde teller rundt 2 000 vinterdyr. Skarvheimen har også en forekomst av jerv, og det er også mulig å treffe på den utrydningstruede fjellreven her inne. Ved Geiterygghytta dukker det stadig opp fjellrev for å få mat. Dette er imidlertid opprinnelig tamme rever som har rømt og som nå forplanter seg i frihet, gjerne under selve turisthytta.

Verneverdig

Det 35 kilometer lange Hallingskarvet er det mest iøynefallende fjellpartiet i Skarvheimen, og Skarvet har også områdets høyeste punkt (Folarskardnuten 1933 moh) som er lett å bestige ved å gå opp Folarskardet fra Raggsteinhytta i nord. Hallingskarvet er et forholdsvis stort sammenhengende naturområde med få tekniske inngrep. For å ta vare på det verdifulle natur- og kulturlandskapet ble Hallingskarvet nasjonalpark på 450 kvadratkilometer etablert høsten 2006.
  Nasjonalparken omfatter hele Hallingskarv-platået og fjellområdene vestover til Låghellerhøgdene nordvest for Finse. Mesteparten ligger i Buskerud, men parken går også inn i Hordaland og Sogn og Fjordane.
  Vest i Hallingskarv-regionen finner du Norges høyestliggende innsjø, Flakavatnet, 1448 moh og med en dybde på hele 75 meter, samt det skarpe skaret Kyrkjedøra hvor det sies at den gamle bispeveien gikk den gang Valdres og Hallingdal lå under Stavanger bispedømme.
 
Lordehyttene

Lord Garvagh de. og lord Garvagh dy., to irske adelsmenn,  jegere og fiskere, fikk reist flere flotte steinbuer i Skarvheimen i siste halvdel av 1800-tallet. Far og sønn Garvagh elsket de norske fjellene, og nesten ti buer skal lordene stå bak i disse fjelltraktene. Lordehytta i Folarskardet 1620 moh er nok den mest kjente. Den er fremdeles god å ha som krypinn under skiftende værforhold på Hallingskarvet. 



Lordehytta i Folarskardet (1620 moh) er nok den mest kjente av steinhyttene som lord Garvagh de. og lord Garvagh dy., to irske adelsmenn, jegere og fiskere, fikk reist i Skarvheimen i siste halvdel av 1800-tallet. 
Foto: Tom Helgesen.

Hytte til hytte

For ski- og fotturister er Skarvheimen et eldorado. Man kan starte fra Tyin i nord og gå sørover til Haugastøl eller Finse. En avstikker går forbi Reineskarvet og ender nede ved Rødungstølen og Bergsjøstølen i Ål, mens turgåere med vestlig kurs kan ende ved Hallingskeid eller nesten nede ved Aurland (se kapitlet om Aurlandsdalen). Både Den Norske Turistforening (DNT) og private overnattingssteder kan by på både godt kosthold og ei god seng for natta langs disse rutene. Sommerstid er det lettest å følge de røde T’ene, mens kvisteløypene er sikrest vinterstid.
 


Fakta

Skarvheimen, fjellpartiet mellom Jotunheimen og Hardangervidda. Hallingskarvet er en del av dette fjellområdet og fikk nasjonalparkstatus høsten 2008.

Attraksjoner:
Lordehytta
Folarskardnuten (1933 moh)
Flakavatnet
Villrein, jerv og fjellrev

Kart:
Turkart Skarvheimen Geiterygghytta 1: 50 000, Turkart Hallingskarvet 1: 50 000 og Turkart Reineskarvet 1: 50 000.
 
Adkomst:
Buss eller bil på riksvei 7 over Hardangervidda, riksvei 50 mellom Hol og Aurland eller riksvei 52 over Hemsedalsfjellet. Bergensbanen mellom Geilo og Finse.


 

Publisert med Digipoint - MyDiSafe Publishing CMS