• Utskrift
  • Print

Jæren



Med landets flotteste sandstrender er Jærlandskapet noe helt unikt i Norge. Dette er Brusanden. 
Foto: Tom Schandy.

Jæren
Et stykke dansk Norge

Jæren er et stykke Danmark som har hektet seg på Norge. Dette pannekakeflate landskapet er stort sett under plogen, men flere fuglerike vann og en syv mil lang kystlinje med landets flotteste sandstrender og sanddyner gjør dette landskapet til noe helt unikt i Norge.

Jæren er et usedvanlig flatt landskap som er sterkt preget av landbruk siden tidlig yngre steinalder for 6000 år siden. Da ble de store edelløvskogene omdannet til åpne beitelandskap ved hjelp av brann og beiting. Siden har lynghei og myr dominert Jæren helt fram til 1900-tallet, men med små, grønne flekker med gårdbruk. De siste hundre årene har Jæren i stadig større grad blitt grønn gjennom drenering av myrene og oppdyrking og oppgjødsling til kulturbeite. Denne utviklingen er nå nesten fullført, og de få og små restene fra det tidligere jærlandskapet er svært viktige for det biologiske mangfoldet og av stor nasjonal og internasjonal betydning. De endeløse steingjerdene som stort sett stammer fra første halvdel av 1900-tallet, gjør nå mindre av seg fordi de blir fjernet, blir dekket til av leplantinger eller erstattet av store, maskinlagde steingjerder.



Jæren er et usedvanlig flatt landskap som jærbonden har snudd og vendt på i årtusener. Steingjerdene er typiske. Foto: Tom Schandy.

Landets flotteste sandstrender

Jærstrendene strekker seg fra Ogna i sør til Randaberg i nord, og mesteparten av denne strekningen er fredet som landskapsvernområde for å bevare et unikt natur- og kulturlandskap. Her finner du landets flotteste sandstrender og sanddyner, men også rullesteinsstrender og klippekyst. Området omfatter for det meste bare en smal strandsone, men er noen steder over 200 meter bredt. Åtte fuglefredningsområder, ni plantefredningsområder og fire geologiske naturminner i landskapsvernområdet har et mer omfattende vern.
  Stranda er et svært populært utfartsområde, og anslagsvis 500 000 bruker hvert år Jærstrendene til rekreasjon. Her kan du oppleve havet i storm og stille, studere planter, se på fugler eller rett og slett bare kose deg. Ja, selv i Syden finner du neppe noen finere sandstrender. Orresanden er med sine fem kilometer Norges lengste, det er bare synd at temperaturen i havet ikke alltid samsvarer med kvaliteten på stranda.
  Mange av sanddynene har oppstått gjennom planting av marehalm for å beskytte landbruksinteressene inne på Jærlandet mot flyvesand. Dette skarpbladete graset har et omfattende rotsystem som binder sanda, slik at det bygger seg opp ei sanddyne. Disse dynene lever imidlertid et farlig liv, for bølger og vind kan undergrave sanddynene slik at marehalmens røtter blottlegges. Dersom marehalmen visner, får vi åpne sår der sanden kan rase ut og blåse bort. Ferdsel av turgåere sliter også på marehalmsdynene, men det er likevel bakdynene og dyneengene som er mest sårbare og unike med tanke på plantelivet. Det omfattende friluftslivet fører også til et sterkt press på andre sårbare naturverdier, særlig gjennom å forstyrre fuglelivet.

Fråtser i tang og tare

Tang og tare driver i land på strendene, og her trives insekter og smådyr. Dette trekker igjen til seg myriader av vadefugler som fråtser i mat. Her ute kan du se de fleste vadefuglene som er påvist i Norge. Mange av artene er langveisfarende arktiske arter, men de stopper opp på Jæren for å fylle opp tanken på det som kan kalles ”trekkfuglenes Europavei”. Fra Grønland og Sibir kommer blant annet store flokker med polarsnipe og sandløper. Sistnevnte er en skikkelig sandsprinter. Den løper bortover sandstranda i full fart, plukker opp et smådyr og løper videre, hele tiden med bølgene i hælene. 



I august-september invaderes Jærstrendene av små, kjappe sandløpere fra Arktis. Foto: Tom Schandy.

   Ved Revtangen, Jærens ytterste vestlige tange, driver Revtangen fuglestasjon (Stavanger Mu
seum) med fangst og ringmerking av fugler. Mer enn 300 arter er påvist innenfor stasjonens virkeområde, og i perioden fra 1917-1997 har nærmere fire millioner fugler blitt ringmerket. Av disse har rundt 60 000 blitt funnet igjen, så Revtangen har derfor hatt stor betydning i utforskningen av fuglenes trekkvaner.
  På Jæren ligger også en rekke fuglerike vann. Rett innenfor Revtangen ligger Orrevannet som er en svært populær overvintringsplass, ”bunkringsplass” for fugler under trekk og hekkeområde for et stort antall fuglearter. Ellers er Frøylandsvannet, Horpestadvannet og Grudavannet også rike fuglelokaliteter. Dette er næringsrike vann omgitt av dyrket mark. I Frøylandsvannet lever for øvrig lagesild som ellers er kjent fra Mjøsa og Lågen. Alle vann på Jæren er i større eller mindre grad senket på grunn av omfattende vannsenkningsprosjekter for å vinne mer terreng for jordbruk. Ja, noen er faktisk helt uttappet. 
 


Orrevannet er en av flere frodige fuglesjøer på Jæren . Foto: Tom Schandy.

  Jærstrendene, sammen med disse vannene, utgjør Jæren våtmarkssystem som er et av landets aller viktigste fugleområder. Det gjelder ikke minst som raste- og overvintringsområde for svaner, gjess og ender. Antall vadere og sjøfugl kommer dessuten jevnlig opp i mer enn 20 000 individer. Disse våtmarkene er såkalt Ramsarområde, det vil si et område av stor internasjonal betydning.
  På øyene utenfor Nord-Jæren, Rott, Håsteingruppen og Kjør, finner vi Norges sørligste fuglefjell, med blant annet havhest, lunde, teist og krykkje. Kjør ble fredet allerede i 1970, men siden er holmene og skjærene rundt Håstein og Rott innlemmet som fuglefredningsområde i Jæren landskapsvernområde.

                          Rødstilk, en av mange vadefugler som trives på Jæren. Foto: Tom Schandy.


 

Fakta
Spennende kystlandskap og næringsrike vann i Rogaland. Jæren landskapsvernområde er på 17 km2 landareal, ca 193 km2 inkludert sjøarealet.

Attraksjoner:
Sandstrender og sanddyner
Fugler

Kart:
Enkeltkart i serien Norge 1: 50 000.

Adkomst:
Enkel adkomst langs den såkalte Nordsjøveien, riksvei 44, 507, 510 og 509. Informasjonssenter for friluftsliv og naturvern på Orre.


 

Publisert med Digipoint - MyDiSafe Publishing CMS