• Utskrift
  • Print

Listahalvøya



Lista regnes som det aller mest verdifulle naturområdet på Sørlandskysten. Lista fyr ruver i terrenget. 
Foto: Tom Schandy.

Listahalvøya
Unik natur på Sørlandskysten

Listahalvøya i Vest-Agder har en unik helhet av sjelden og verneverdig natur. Her er  naturreservater og landskapsvernområder på rekke og rad, og Lista regnes som det aller mest verdifulle naturområdet på Sørlandskysten.

Det er få andre områder i Norge som kan stille opp med en like stor tetthet av naturreservater og verneverdig natur som denne halvøya i Farsund kommune. Variasjonen er stor, fra Listastrendene landskapsvernområde med sine endeløse sandstrender og rullesteinsstrender til det ekstremt næringsrike Slevdalsvannet.
   Det er vel kanskje strendene man først og fremst tenker på når det gjelder Lista, for her finner vi praktfulle sand- og dynestrender, rullesteinsstrender og innslag av haveksponert, bratt bergkyst. I sanddyne-områdene vokser planter som ellers er sjeldne i Norge, som for eksempel strandtistel, klokkesøte og sandskjegg
  For å bevare det unike plante- og fuglelivet er derfor deler av strendene fredet som plante- og/eller fuglefredningsområder. Store deler av Listastrendene sammen med en rekke grunne vann utgjør til sammen Lista våtmarkssystem, som er gitt europeisk status som Ramsarområde, det vil si internasjonalt verneverdig våtmarksområde.

Ekstremt rikt fugleliv

Fuglelivet er ekstremt rikt her ute, og Lista regnes som en av landets aller ypperste fuglelokaliteter. Ved Lista fyr opererer Lista Fuglestasjon med ringmerking og kontinuerlig observasjonsvirksomhet. Den heltidsbemannede stasjonen har nok å holde styr på, for pr. 2004 hadde ornitologene observert 347 arter. Den geografiske plasseringen på sørvestspissen av Norge gjør at området naturlig tiltrekker seg store mengder trekkfugler vår og høst. Her er selvfølgelig mange ender og vadefugler, men de fleste andre fuglegrupper er også representert.
  Ikke minst er Lista kjent for observasjoner av ekstreme sjeldenheter, og når ”bombe-meldinger” tikker inn på mobiltelefonene kaster ”krysserne” seg i bilen og drar til Lista. En krysser er en fuglekikker som rett og slett samler på kryss, det vil si observasjoner av flest mulig arter. På Lista får de tilfredsstilt sine lyster. Hør bare på disse ”bombene”: Steppehøne, skjæregjøk, pigghaleseiler, rosenstær, tartarsanger, for ikke å snakke om beringlo, sandsnipe og langnebbekkasinsnipe. Her dukker det opp arter som hører hjemme i det fjerne Asia, ved Middelhavet eller i Nord-Amerika.
  Inkludert i ornitologenes arbeid er også det nylig opprettede Slevdalsvannet naturreservat, for dette ekstremt næringsrike og sivkledde vannet har en utrolig kombinasjon av arter som du ikke finner andre steder i landet. Ja, bare ved dette vannet er det observert hele 230 fuglearter, og mange av dem er svært sjeldne hekkefugler. Myrriksa, som synger som ei dryppende vannkran, og vannriksa med sine berømte griseskrik kan man ofte høre her i juni måned. Sivhauken hekket her for første gang i 1988 og årvisst siden 1995. Dette er faktisk den eneste årvisse, norske hekkelokaliteten for denne arten som er langt vanligere ved de store sumpsjøene i Sverige. Den spesielle skjeggmeisen begynte å hekke her etter en invasjon fra Sverige i 1992, og har siden hekket med opptil tre par i året. Dette er en av to årvisse lokaliteter for denne arten i Norge. Tettheten av syngende sivsangere overgår antakelig de fleste andre lokaliteter i Norge. Mellom 200 og 250 syngende hanner er blitt påvist her på forsommeren.
   Alle de nevnte arter er typiske sumparter som gjemmer seg i takrørskoger og tett sumpvegetasjon, og 21 av hekkeartene står på Bernkonvensjonens liste over sjeldne arter som trenger særskilt forvaltning. Området regnes også som det viktigste trekk- og overvintringsområde for en rekke sumparter, ikke minst for vannrikse og myrrikse.



Lappspove kommer fra Sibir, men raster på Lista under høsttrekket. Foto: Tom Schandy.

Inngrep har satt sine spor

Selv om Lista i dag er en unik lokalitet, har det vært enda bedre her ute. Nedtapping, drenering og nydyrking har siden midten av 1800-tallet redusert arealet av åpent vann, sump og myr. Fire av syv vann er nesten helt nedtappet, og våtmarksområdene utgjør i dag bare ti prosent av arealet på det flate Lista mot 25 prosent for 150 år siden. Området har derfor blitt redusert som hekkeområde for en rekke arter, og den sørlige underarten av myrsnipe forsvant for eksempel som hekkefugl her en gang på 1980-tallet. Dette er en fugl som er klassifisert som direkte truet i Norge.
   På grunn av dette har det vært viktig å sikre de gjenværende områdene mot ytterligere forringelse, noe man også har klart. De mange naturområdene innbyr til opplevelser, enten man er fuglekikker eller generelt naturinteressert. Bare det å rusle langs sandstrendene er i seg selv en aldri så liten naturopplevelse. Kanskje vil nok noen føle at de er mer på vestkysten av Jylland i Danmark enn i Norge, for landskapet med sanddyner er egentlig typisk dansk.



Fra stranda på Lista. Foto: Tom Schandy.


Fakta
Lista-halvøya, unik natur med en rekke naturreservater og landskapsvernområder helt sør i Vest-Agder.

Attraksjoner:
Sandstrendene og rullesteinsstrendene
Fuglelivet
Lista Fuglestasjon
Slevdalsvannet
Lista fyr

Kart:
1311 III Hidra og 1311 III Farsund 1: 50 000.

Adkomst:
Enkel adkomst med bil. Avkjøring fra E 39 ved Lyngdal, ca tre mil vest for Mandal. Derfra 35 km til Lista fyr.


 

Publisert med Digipoint - MyDiSafe Publishing CMS