• Utskrift
  • Print

Jotunheimen nasjonalpark



Mange mener at utsikten fra fjelltoppen Surtningsui er den flotteste i Jotunheimen. Her ser vi mot vest. Foto: Tom Schandy.

Jotunheimen nasjonalpark
Jotnenes rike

Jotunheimen nasjonalpark er det mest fjellfylte landskapet vi har i landet, for ingen steder er det flere 2000-meterstopper og isbreer enn her. Norges høyeste fjelltopp, Galdhøpiggen med sine 2469 meter, ligger i Jotunheimen.

”Eg er som vel du Veit, ein Fjellets mann
og derfor dreg til Fjells, so tidt eg kann,
at friska meg paa Fly og bratte Bryn
og sjaa ikring meg alle store Syn”
Diktet har sin spesielle historie, for dikteren Aasmund Olavsson Vinje manglet penger da han i 1868 innviet sin lille hytte med det flotte navnet Eidsbugarden. Han gikk til DNTs stifter Thomas Heftye for å få hjelp til finansieringen, og pantebrevet åpner med nettopp ordene ”Eg er som vel du Veit, ein Fjellets mann…” Pantebrevet henger i dag i DNTs lokaler i Oslo.
   Vinjes navn er uløselig knyttet til Jotunheimen, for det var han som i 1862 kalte dette populære fjellområdet for ”Jøtunheimen”. Han syntes det var et passende navn på det ville landskapet, for her i de høyeste fjellene i Nord-Europa kan en forestille seg at trollene eller jotnene bor.
  Eidsbugarden og Fondsbu er i dag en meget populær inngangsport til Jotunheimen nasjonalpark. Det skyldes selvsagt at du om sommeren kan kjøre bil helt fram eller vinterstid bli med en beltebil som faktisk går i ordinær rutetrafikk mellom Eidsbugarden og Tyin. Du kan også komme hit med båten ”M/B Bitihorn” over den 28 kilometer lange og to kilometer brede Bygdin.
  Mange 2000-metertopper frister fjellvandrere i denne delen av Jotunheimen. En av de mest berømte toppene i så måte er Falketind (2067 moh). I sommersesongen arrangerer Fondsbu guidede turer til topps, men det er en drøy dagsmarsj opp og ned. 



Besseggen er Jotunheimens mest kjente fottur-rute. Fra toppen har man kjempeutsikt over Jotunheimen med Gjende til venstre og Bessvatnet til høyre. Foto: Tom Schandy.

Fjellets Karl Johan

Det er neppe noen annen fjellrute som er mer obligatorisk for Ola Nordmann enn Besseggen. På en god sommerdag er det som å vandre på Karl Johan. Nærmere 40 000 mennesker går den berømte ruta hvert år, men så er den da også noe utenom det vanlige.
   Utgangspunktet for denne tuen er Gjendesheim øst i Jotunheimen. De fleste velger å bli med ”M/S Gjende” over fjellvannet Gjende til Memurubu og så gå løs på eggen nedenfra. Turen over Gjende er i seg selv en attraksjon, for mange mener at det 18 kilometer lange fjellvannet er Norges vakreste. Når man putrer bortover i motorbåten, er det ikke vanskelig å være enig. Grønne lier og snødekte topper er en perfekt ramme om båtturen.
   Gjende har kanskje Norges høyeste skoggrense. På nordsiden av vannet strekker bjørkeskogen seg helt opp i 1200 meters høyde, takket være den sørvendte fjellveggen som står rett bak og mottar all solvarmen. Mineralrik berggrunn kombinert med sigevann og mye solvarme skaper grobunn for en spennende flora. Her finner vi nemlig lavlandsplanter og høyfjellsplanter i skjønn forening. Rett under Besseggen blomstrer heggen sammen med orkidéer som nattfiol, brudespore, flekkmarihånd og grønnkurle. Fjellplanter som rødsildre, greplyng og reinrose vokser nesten side om side med liljekonvall, svartmispel, bringebær og markjordbær.
   Fra Memurubu går stien jevnt oppover. Snart er de verste bakkene unnagjort, og du kan bevege deg bortover i småkupert terreng med det vakre Gjende langt nede på din høyre side. Høydepunktet på turen kommer omtrent halvveis. Da kommer du ned på det smale Bandet som skiller Bessvatnet fra stupet ned mot Gjende. Her kan du legge deg ned på kanten og studere turistbåten som patruljerer på Gjende fire hundre høydemetre under deg. Eller du kan titte opp på Besseggen og se hvordan det myldrer av folk i steinura, nesten som ei maurtue i vårsola.
   Så er det din tur. Du tar deg opp meter for meter mellom store steiner. Jo høyere du kommer, jo flottere blir utsikten. Nå ser du med egne øyne det mange snakker om, forskjellen i vannfarge på Bessvatnet i nord og Gjende i sør. Gjendes grønne farge skyldes slampartikler fra breelver, mens Bessvatnet ikke har tilløp fra breer. Derfor er vannet her klart og blått.
På nordsiden av Besseggen ligger den runde Besshøe med sine 2258 moh, og på sørsiden av Gjende ser du over til Knutshøe (1517 moh) og deltaet i Leirungsdalen. Dessuten ser du over til den lange tinderekka som kalles Gjendealpene.



Regnbue over den vakre innsjøen Gjende. Foto: Tom Schandy.
  
Til topps på 2469

Galdhøpiggen med sine 2469 meter er Norges og Nord-Europas høyeste topp.
Det er to utgangspunkter for bestigning: Spiterstulen og Juvasshytta. For å gjøre det helt klart: Bestigningen fra Spiterstulen er den tøffeste. Det er langt til topps, for du skal forsere nesten 1500 høydemetre. Går du fra Juvasshytta, stiller saken seg annerledes. Den ligger på rundt 1850 meter over havet, og herfra til topps er det ”bare” 600 høydemetere. Mellom hytta og toppen ligger imidlertid Styggebreen. Den er pen å se på, men stygg med tanke på sprekker. Ja, den er livsfarlig å gå over på egenhånd, så her må du bli med på organisert brevandring.
  Utsikten fra Norges høyeste fjell er flott. Ingen andre steder i landet finner vi så mange topper over 2000 meter som rundt Galdhøpiggen. Utsynet dekker ca 35 000 km2, og det påstås at man i klarvær kan se en nidel av Norge sør for Trondheim.
  I øst ligger en annen høy fjelltopp, Glittertind. Selve toppunktet der har som regel vært noe høyere enn Galdhøpiggen, men det dreier seg om is, ikke fast fjell. Galdhøpiggen er derfor det høyeste faste punktet i Norge. Ja, ikke bare i Norge. Galdhøpiggen er det høyeste punktet mellom Grønland og Vest-Sibir, en strekning på 188 lengdegrader eller 10 000 kilometer. Galdhøpiggen er også det høyeste fjellet nord for Karpatene. Det utgjør 48 breddegrader eller over halve distansen fra Nordpolen til Ekvator.



Ingen hytter ligger høyere enn hytta på Galdhøpiggen, men dette er ikke noe overnattingssted. Foto: Tom Schandy.

Eventyrisen

Jotunheimen er full av fantastiske isbreer, men få er så tilgjengelige som Svellnosbreen eller Eventyrisen som den populært kalles. Med Spiterstulen som utgangspunkt kan du bli med på guidet tur inn i en blå eventyrverden.
  Svellnosbreen er kanskje den mest besøkte isbreen i Jotunheimen. Det skyldes ikke bare at den er svært lett tilgjengelig, men også fordi det er en flott isbre. I tillegg er denne breen  relativt stabil, noe som skyldes det tørre og kalde klimaet i Øst-Jotunheimen. Tilnavnet Eventyrisen forsikrer deg om at isopplevelsene står i kø. Du vandrer gjennom sprekker, aker på rumpa gjennom små ishuler, hopper over bresprekker og vandrer under dramatiske istårn.

Det villeste fjellandskapet

Av landets ca 300 topper over 2000 meter ligger mellom 80 og 90 prosent i Jotunheimen, avhengig av hvordan man definerer en 2000 meters-topp. Det villeste fjellandskapet finner du i Hurrungane helt vest i Jotunheimen. Her er knivskarpe egger, svimlende botner og spisse fjell. I dette området ligger 24 topper som er over 2000 meter høye. Store Skagastølstind med sine 2405 meter er Norges tredje høyeste topp. Dette er et eldorado for klatrere og tinderanglere, men det finnes også noen enkle topper å komme seg opp på, for eksempel Store Steindalsnosi, Nordre Skagastølstind, Store Dyrhaugstind, Austanbotntind V-1 og Stølsmaradalstind. Like nord for Hurrungane ligger Fanaråki-massivet. Her oppe, i en høyde av 2068 meter, ligger Norges høyestliggende turisthytte, den betjente Fanaråkhytta. Det er en grei tur opp hit fra Sognefjellsveien, men du er nødt til å bli med et taulag over Fanaråkbreen. Været her oppe er svært ustabilt, men på en godværsdag har du en flott utsikt rett over til Hurrungane.
  En annen topp som er verdt å besøke er Surtningssui, Norges syvende høyeste fjelltopp, 2368 moh. Det er anslagsvis fem timer opp og tre timer ned fra Memurubu sentralt i nasjonalparken. Du skal forsere mange høydemetre, men du trenger verken klatre- eller breerfaring.
   Utsikten fra toppen regnes som Jotunheimens flotteste, og Emanuel Mohn beskrev den slik i   DNTs årbok fra 1878: ” …Jeg ved ikke om det blot var den blanke luft, som gjorde denne utsikt så praktfuld, ja den praktfuldeste jeg har havt, eller om det tillige var tindernes gruppering…”.

Populær i flere tusen år

Jotunheimen har en lang historie. Ved Gjende og Russvatnet er det spor etter boplasser fra år 3000 f.Kr., og det var på Besseggen at Peer Gynt gjennomførte det vågale rittet ned ”Gjendin-eggen” på ryggen av en reinsbukk.
  I dag er Jotunheimen kanskje den mest populære nasjonalparken for fjellturer.
Her er det flere merkede løyper enn i noe annet fjellområde, og det er mange overnattingstilbud i form av betjente, ubetjente og selvbetjente hytter. Den Norske Turistforening er en sentral aktør i Jotunheimen, men det er også mange private hytter. Mulighetene for turer er store både sommer og vinter. Du kan gå turer i lett terreng, eller du kan gå til topps i tungt terreng eller vandre i tau over isbreer. Her er noe for enhver smak, enten man er nybegynner eller en rutinert tinderangler. 



På vei fra Sognefjellshytta til Norges høyestliggende turisthytte, Fanaråkhytta, må du ha assistanse av breførere over Fanaråkbreen. Foto: Tom Schandy.


Fakta
Jotunheimen nasjonalpark ligger i Oppland og Sogn og Fjordane og måler 1155 km2.

Attraksjoner:
Norges største ansamling av 2000-meterstopper
Norges høyeste fjelltopp, Galdhøpiggen
Besseggen
Brevandring, for eksempel i Eventyrisen
DNTs løype- og hyttenett

Kart:
Turkart Jotunheimen 1: 100 000 eller turkartene Aust - og Vest-Jotunheimen 1: 50 000.

Adkomst:
Eidsbugarden i sør, Gjendesheim og Valdresflya i øst, Spiterstulen, Leirvassbu, Juvasshytta og Sognefjellsveien i nord. Båtturer inn i fjellet fra Gjendesheim og Bygdin.


Publisert med Digipoint - MyDiSafe Publishing CMS