• Utskrift
  • Print

Dovre nasjonalpark



Fjellene i Dovre nasjonalpark speiler seg i Avsjøen som ligger ved E 6 over Dovrefjell. Foto: Tom Schandy.

Dovre nasjonalpark
Palsmyrer og villrein

Navnebruken kan være forvirrende, men Dovre nasjonalpark er en egen nasjonalpark på sørsiden av E 6 over Dovrefjell. Her finner du villrein og landets sørligste palsmyrer.

Dovre nasjonalpark kom i 2003 og ligger mellom den store Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark i nord og Rondane nasjonalpark i sør. Nasjonalparken er preget av myke høyder og konturer som har navn som ender på ”høe”, for eksempel Gråhøe, Fokstuguhøe og Mæsæterhøe. Rundt toppene er det nærmest et arktisk steppepreg med spor etter permafrost.
   Landskapet i Dovre nasjonalpark fikk sin form da innlandsisen smeltet bort etter siste istid. Store mengder smeltevann ble frigjort, og dette førte til særegne avsetninger langs og under brekanten og i hulrom i isen. Eksempler på dette er de markerte smeltevannsterrassene med dødisgroper og langstrakte rygger eller eskere av sand og grus.

Urrein og sjeldne planter

Ett av hovedmålene med opprettelsen av Dovre nasjonalpark er å sikre leveområdene for villreinen. Som i Dovre-Sunndalsfjella og Rondane nasjonalpark lever også her den opprinnelige ville fjellreinen, selveste urreinen. Dyrene i parken er derfor sky, og på grunn av dette skal man ta hensyn om man ser rein.
  Dovre nasjonalpark har næringsrike kambrosiluriske bergarter som forvitrer lett og skaper godt jordsmonn. Dette gir seg positive utslag på floraen. Blant annet finner du her de eneste sørnorske fjellforekomstene av finnmarksrørkvein, og her vokser den sjeldne dovrevalmuen og dovreløvetann. Du vil også oppdage store mengder av knoppsildre som gjerne vokser på litt fuktige overrislingsflater ved snøfonner. Langs stengelen har planten en rekke grynaktige, små knopper som er kloner av morplanten. Disse er grønne og kan starte fotosyntese umiddelbart etter at de har kommet til et velegnet voksested.
 
Palsmyrer og fugleliv

Nasjonalparken er kjent for å ha de sørligste palsmyrene i landet. Slike myrer består av torvhauger med permafrost, det vil si at myra er frossen hele året. Prinsippet bak palsmyrer er enkelt: Når vann fryser, utvider det seg og hever de overliggende jordlagene. I myrstrøk med lite snødekke, slik som på Dovre, kan frosten gå dypt ned i myra og heve overflaten tilsvarende. Hvis sommeren ikke er for varm og torvlaget har en passe tykkelse, vil bare de øvre lagene tine, mens de dypere lagene i myra fortsatt vil være frosset, akkurat som på tundraen. Når dette gjentar seg over flere år, dannes en halvkule eller forhøyning i myra som kalles en pals. Når palsen har fått en viss størrelse, sprekker torvlaget over og blottlegger iskjernen som så smelter. Så gjentar prosessen seg. Slike palser kan ha en levetid på 400-500 år. Fotografiske studier viser at de enkelte palsene er redusert i størrelse i perioden mellom 1974 og 1996, noe som kan ha en sammenheng med klimaendringer.
  Det ligger ett naturreservat med palsmyr innen Dovre nasjonalpark. Det er Veslehjerkinntjønnin som ligger langs stien mellom Hageseter og Grimsdalshytta, ca fem kilometer fra Hageseter mot sør. Her er det to vann og flere små tjern omkranset av frodig sump og myrer med palser. Reservatet er også interessant sett med ornitologiske øyne. Det er nemlig i alt observert 40 fuglearter her, hvorav 26 er påvist hekkende. Våtmarksfuglene dominerer med blant annet seks ulike andearter, 13 vadefuglarter og to måkearter.


 

Fakta
Dovre nasjonalpark, 290 km2, ligger i Oppland og Hedmark fylker.

Attraksjoner
Villrein
Palsmyrer
Fjellfugler
Fjellplanter

Adkomst:
Lett adkomst. Tog eller bil til Hjerkinn på Dovrefjell, og derfra rødmerket sti til Grimsdalshytta hvor du kan overnatte. Til Grimsdalshytta er det også mulig å kjøre med bil.

Kart:
Turkart Dovrefjell 1:100 000.



 

Publisert med Digipoint - MyDiSafe Publishing CMS