• Utskrift
  • Print

Forollhogna



Landets største reinsdyrbukker holder til i Forollhogna. I brunsten i slutten av september er bukkene et imponerende skue. Foto: Tom Schandy.

Forollhogna
Storbukkenes hjem

Rett før jul i 2001 ble Forollhogna nasjonalpark opprettet, og dermed var de store naturverdiene i området nord for Tynset og Tolga, vest for Røros, sør for Støren og øst for Kvikne reddet for fremtidige generasjoner. I dette nesten urørte høyfjellsområdet lever Norges største reinsbukker.

Navnet var det nok mange naturinteresserte som reagerte litt på. For hadde det ligget en ukjent perle her i grensetraktene mellom Hedmark og Sør-Trøndelag som de hadde oversett? Ja, noen hadde kanskje det, men sier vi Gauldalsvidda er det muligens flere bjeller som ringer? Det er nemlig dette navnet som har vært mest benyttet på området tidligere. Med opprettelsen av en ny nasjonalpark på over 1 000 km2 fortjente sikkert naturperlen et nytt navn.

Midtpunktet i nasjonalparken

Navnet på nasjonalparken kommer fra det høyeste punktet i verneområdet som også heter Forollhogna. Med 1332 moh er det både høydepunkt og omtrent midtpunkt i nasjonalparken. Ja, dette er også grensetopp mellom fylkene Sør-Trøndelag og Hedmark. Toppen hever seg i en praktfull pyramideform over terrenget rundt, og i godvær bør en tur opp hit være obligatorisk. Det er herfra man har best oversikt over nasjonalparken, og Forollhogna har også vært god å ha for å orientere seg i landskapet. Dette har vært et landemerke i uminnelige tider for både jegere, fiskere og andre friluftsfolk. Til og med pilegrimer på vei til Nidaros skal ha brukt Forollhogna som et trygt holdepunkt. For å komme til toppen er det enklest å starte nedenifra den idylliske Dalsbygda. Etter å ha gått gjennom den frodige Vangrøftdalen, vil Forollhognas mektige silhuett åpenbare seg.

Landets beste villreinområde

Forollhogna er det nordligste villreinområdet i Norge, og stammen er i godt hold. Enkelte bukker kan ha en slaktevekt på opp mot 140 kilo. Overdådige vinterbeiter kombinert med gode vår- og sommerbeiter på kalkrik grunn, er nok hovedårsakene til dette. Samtidig er det lite inngrep i dette området og ikke noe særlig tilrettelagt for friluftsliv, så reinen får stort sett gå i fred. Forollhogna er av mange regnet som landets beste villreinområde, og det er også her bukkene med de flotteste gevirene holder til. Årlig felles ca 800 rein, og bestandsmålet er en flokk på 1700-1800 dyr. Selv om dette er et gammelt villreinområde, har det ikke alltid vært gode jaktmuligheter her. For rundt 100 år siden var stammen så godt som utryddet, og dagens villrein i Forollhogna stammer fra tamreinflokker. Først i 1956 kunne østerdøler og trøndere begynne å jakte rein her igjen. Nå blir villreinen forvaltet på en bra måte, og Norge har faktisk internasjonalt ansvar for å ta vare på leveområdene til reinen.



Bjørkeskogen ved Svartsjøen har tatt på seg høstdrakten. Foto: Tom Schandy.

Navnsatt av ørret?

Når det gjelder navnet Forollhogna, er man ikke helt enige om hva som er bakgrunnen. Hogna er fjelltopp på det lokale målføret. Første delen av navnet er verre, for her er oppfatningene mer delte. Noen mener det kommer av ”fårrå”, altså fare eller reise forbi. Andre igjen tror navnet på toppen har tysk bakgrunn, for ”forelle” betyr nemlig ørret på tysk. Tyskere var det mye av under kobberverkets storhetstid på Røros, og ørret er det mye av i Forollsjøen. Ja, den er regnet som ett av Hedmarks beste ørretvann. Ved fjellsjøen ligger det mange fiskebuer som tilhører setrer lenger nede i dalen, og grunneierne har lov til å sette ti garn hver. Det er forbudt å sette ut ørret i vannet for ikke å ødelegge den gamle, gode fiskestammen i Forollsjøen.

Landskapsvernområder i seterdalene

Forollhogna er på mange måter fjellområdet der Østerdalen slutter og blir til Trøndelag på den andre siden av fjellet. De store viddene er uten den dramatiske naturen vi kjenner fra andre landsdeler, og det er lett å ferdes i fjellet her. Men det er ikke bare fjell og øde vidder rundt Forollhogna. Samtidig med opprettelsen av nasjonalparken, ble det også vedtatt å frede åtte landskapsvernområder på til sammen 452 km2. Landskapsvernområdene er alle frodige seterdaler som leder inn mot høyfjellet. Dette særpregede natur- og kulturlandskapet har vært i bruk til setring helt fra 1600-tallet, og fremdeles er det en del setrer som er i bruk. Noen driver tradisjonelt med både slått og storfebeite. For at ikke de kulturbetingede biologiske kvalitetene skal bli forringet, er det viktig at denne gamle bruken av seterdalene fortsetter. Her er i tillegg mange komplette setermiljøer med gamle bygninger som har stor kulturhistorisk verdi.


 

Fakta

Forollhogna består av store fjellvidder i grensetraktene mellom Hedmark og Sør-Trøndelag. Nasjonalpark på 1062 km2.

Attraksjoner:
Norges største reinsbukker
Aktivt setermiljø i landskapsvernområdene

Kart:
Enkeltkart til hovedkartserien Norge 1: 50 000.

Adkomst:
E 6 Støren-Ulsberg, riksvei 3 Ulsberg-Kvikne eller riksvei 30 Støren-Tynset om Røros. Ved alle veiene er det mange muligheter for stopp, og du kan også følge flere av seterveiene innover mot nasjonalparken. Med tog eller buss til Berkåk, Ulsberg, Kvikne eller Ålen.


 

 

Publisert med Digipoint - MyDiSafe Publishing CMS