• Utskrift
  • Print

Finnskogen

Finnskogen
Øde skoger i grenseland

Store skogvidder, gamle finnetorp og store rovdyr. Det er historisk sus og samtidig noe øde og vilt over Finnskogen. Her møter du et spennende natur- og kulturområde på begge sider av riksgrensen i Hedmark og Värmland.

Enkelt forklart kan man si at Finnskogen er skogområdet mellom Magnor og Trysil, og det grenser altså mot Sverige i øst. Rent lokalt deles området inn i Brandval Finnskog, Grue Finnskog, Åsnes Finnskog og Våler Finnskog. Navnet stammer fra finsk innvandring på første halvdel av 1600-tallet. Finnene bosatte seg på begge sider av riksgrensen, og derfor blir omtalen av denne naturperlen gjeldende for naturforholdene og historien på både norsk og svensk side. Finnene selv var heller ikke så nøye på om de bodde eller livnærte seg i Norge eller Sverige.

Skogkledde åser og vandringsleder

Naturen på Finnskogen kjennetegnes av bølgende, skogkledde åser med elvedaler, store og små innsjøer og myrområder. Mange steder i området finnes gamle kulturminner fra den skogfinske kulturen. Sammen med et rikt dyre- og fugleliv gjør dette Finnskogen til et spennende terreng å vandre i både for milslukeren og småbarnsfamilien.
  Finnskogen Turistforening har sammen med en del samarbeidspartnere hele 1 100 kilometer med blåmerkede stier å tilby. Mest kjent er nok Finnskogleden som starter ved Morokulien (Magnor) i sør og ender helt oppe ved sørenden av Osensjøen i nord. De som fullfører hele turen har tilbakelagt rundt 240 kilometer langs gamle stier og ferdselsveier gjennom Norge og Sverige. Ruta går gjennom de store skogene, langs vannene, over toppene og forbi de gamle finneplassene. Selv om det har bodd mennesker her inne i flere hundre år og skogbruksvirksomheten til dels har vært omfattende, er Finnskogen levested for store rovdyr. Både bjørn og ulv har Finnskogen som leveområde. Sannsynligheten for å se disse dyrene er nok minimal, men sjansen for å finne spor og sportegn er absolutt til stede. Å følge et ulvespor i snøen er en spennende opplevelse, og kanskje finner du et elgkadaver. Er du på det rette stedet en månelys vinternatt, er det ikke umulig å høre ulvens langtrukne hyl, en fantastisk villmarksopplevelse.
  Rundt 1980 trodde man at ulven praktisk talt var utryddet i Skandinavia, men i 1983 konstaterte forskerne for første gang yngling på Finnskogen. Hele seks valper kom til verden. Først i 1990 kom nytt blod inn i gruppen, og da først begynte bestanden å vokse. Siden har Finnskogen vært et av artens sikreste tilholdssteder i Norge. Grunnen til at ulvene trives her skyldes god tilgang på byttedyr som elg. Ja, Finnskogen regnes faktisk som et av områdene i verden med høyest ”elgtetthet”.
  Fordi mange av skogsbilveiene er stengt for allmenn motorferdsel, er det flott å sykle på Finnskogen. Flere av vannene gir også gode padlemuligheter med kano eller kajakk, så variasjonsmulighetene er store for de som vil oppleve denne naturperlen øst i Hedmark. 



Siden 1980-tallet har Finnskogen vært ulvens sikreste tilholdsted i Norge. Her har den slått en elgkalv. Foto: Tom Schandy.

Finske kulturspor

Finneinnvandringen til Norge hadde flere årsaker, men uår, krig og hungersnød i Savolax-området omkring år 1600 var kanskje den viktigste. Skogfinnene slo seg først ned i Värmland, men trakk stadig lengre vestover. I de store skogene i grenseområdene drev de svedjebruk, og litt forenklet vil det si at skogen ble hogd ned og tørket på bakken. Etter å ha tørket ble den satt fyr på, og rug eller neper ble sådd i asken. Denne dyrkingsmetoden krevde store skogarealer, noe som vanskeligjorde svedjebruket da tømmerprisene steg. I dag er det ikke noen direkte spor etter finnenes jordbruksvirksomhet, men mange av rugåkrene gikk over til å bli innmark for småbrukene på Finnskogen.
  Ellers er det særlig navnebruken her inne som forteller historien om finnefolket. Vål (Våler), ris (Risberget), bråte (Bråten) er navn på svedjer, og det finnes også mange stedsnavn med finsk bakgrunn. Det skal visstnok ha vært eldre mennesker som pratet finsk nesten helt fram til 1960 inne på Finnskogen. Et annet kjennetegn på den finske kulturen er saunaen og røykovnen. Førstnevnte er såkalte røykbadstuer hvor røyken gikk ut i rommet. En stund etter at fyringen var avsluttet hadde røyken forsvunnet, og saunaen var klar til bruk. Røykovnen førte også røyken ut i rommet (for å utnytte varmen bedre), og deretter ut gjennom ei luke i taket. Både røykbadstuer og røykovner finnes bevart på flere av de gamle finneboplassene på Finnskogen.
 


 

Fakta

Stort skogområde i Hedmark fylke i grensetraktene mellom Norge og Sverige. Navnsatt etter finsk innvandring på begynnelsen av 1600-tallet.

Attraksjoner:
Gamle finneplasser
Øde skoger
Bjørn og ulv

Kart:
Enkeltkart til hovedkartserien Norge 1: 50 000, Kartheftet Finnskogleden 1: 50 000.

Adkomst:
Søre Osen, Gravberget, Kirkenær, Svullrya, Øiermoen og Morokulien er gode startsteder for turer langs Finnskogleden. Riksvei 21 og riksvei 25 ”rammer” inn Finnskogen i sør og nord. 


 

 

Publisert med Digipoint - MyDiSafe Publishing CMS