• Utskrift
  • Print

Nordmarka



Solnedgang over fjellskogen på Bislingen. En enslig rev har ruslet forbi på jakt. Foto: Tom Schandy.

Nordmarka
Store vann og dype skoger

Nordmarka har det meste: Utrolige skimuligheter, gode sykkelveier, en mengde fiskevann i forskjellige størrelser og et omfattende stinett. Naturen domineres av store vann og lange grandaler, men her finnes også skrinn furuskog og frodige blomsterenger.

Marka har mange perler, og flere av områdene er fredet som naturreservater hvor skogen lever sitt eget liv uten menneskelige inngrep. Folk flest forbinder nok Nordmarka med Oslo, men hele fire fylker deler på denne naturherligheten. Det er Oslo, Akershus, Buskerud og Oppland, og i sistnevnte fylke ligger Nordmarkas høyeste punkt, Svarttjernshøgda, med sine 717 moh.

25 års kamp for vern

Området Spålen-Katnosa ble fredet som naturreservat i 1995. De 18,4 km2 som ble vernet var en seier for naturvernet og en seier for alle marka-elskere. En 25 år lang dragkamp om Nordmarkas perle var endelig over, for allerede i 1970 begynte vernearbeidet. I verneområdet er det i dag store, urørte landskapsrom, store og små vann, elver og bekker, skjeggete graner og kronglefuruer. Her spiller storfuglen, og i granskogliene kan man treffe på fotefarene etter både mår og gaupe. I tillegg kommer man kulturhistorien nær innpå livet, for her er også gamle setre og fløtningsanlegg.
  Hvis du vil besøke reservatet, skal du ta veien innover marka fra Jevnaker. Du skal kjøre til Tverrsjøstallen og videre inn til parkeringsplassen under Pershusfjellet. Derfra kan du gå til Finnstad og følge blåmerket løype nordover til Holoasetra og tilbake til veien ved Tverrsjøen. Du kan også kjøre til Holoasetra og utforske terrenget innover mot Hesteskovannet og Grasdalskollen. På en slik tur er ikke tilbakelagt distanse det viktigste, men hva du opplever. Gå rolig, bruk dine sanser og se etter detaljene i skogen. Husk at dette er en katedral!
  Oppkuven-Smeddalen naturreservat ligger litt lengre sør i marka, og her er drøye 4 000 mål fredet i barskogsreservatet. I det urskogslignende miljøet på kollene like nord for Oppkuven er det funnet grantrær som er mer enn 400 år gamle. I tillegg til gammelskog, er Oppkuven (704 moh) også et flott utsiktspunkt med eget utsiktstårn. Krokskogen er den vestligste delen av marka, og området er kjent for gamle setertufter, finnebosetting og eventyrforfatter Peter Christen Asbjørnsens legendariske beskrivelse av sine opplevelser på Krokskogen en sommernatt for rundt 180 år siden. Fremdeles er det litt eventyrsus her inne og da kanskje særlig i de fredede barskogsreservatene.

 

Fra urskogen i Spålen-Katnosa naturreservat. Foto: Tom Schandy. 

Med flue og sluk

Hele Nordmarka er et kjempestort friluftseldorado til alle årstider. Både på ski, med sykkel og med beina som fremkomstmiddel er det store muligheter til varierte natur- og friluftsopplevelser. Alle fiskevannene gir skautravere gode muligheter til å få noen fine ørreter  på kroken. Både flue, mark, sluk og spinner er velegnede fiskeredskaper. Ja, for selv fluefiskere kan finne åpne områder rundt flere av vannene. Å steike sin egen fisk på grillen eller bålet er noe eget (husk forbud mot bålbrenning i sommerhalvåret). Ikke noe sted smaker maten så godt som ved kanten av et stille tjern i marka. Egentlig kan det fiskes i Nordmarka til alle årstider, og det er kun i oktober at det er visse restriksjoner på fisking i rennende vann på grunn av ørretens gytetid. I flere av vannene i marka er det også krepsefiske i mørke augustkvelder. Ved hjelp av åtepinner, lys og kjappe hender er dette en spesiell og stemningsfull form for friluftsliv på ettersommeren. Fiskekort er nødvendig både til krepsefangst (eget kort for krepsefiske) og alminnelig fiske. 

 

Vårdag med nyutsprunget bjørk på ei øy i vannet Spålen som inngår i Spålen-Katnosa naturreservat fra 1995. Foto Tom Schandy.

Topptur i Marka

Topper har til alle tider hatt tiltrekning på mennesker. Derfor er det selvsagt også både sti og utsiktstårn på Nordmarkas høyeste punkt, Svarttjernshøgda (717 moh), som ligger mellom Trantjern og Tverrsjøstallen, vest for vannet Ølja. Fra både Tverrsjøstallen og Sinnersetra går det blåmerkede stier som kan følges til Ølja. Herfra tar stien bratt oppover og vestover mot Nordmarkas høyeste punkt. Oppe på toppen, etter å ha forsert snaue to kilometer og nesten 200 høydemeter, er det et fabelaktig utsyn fra utsiktstårnet. Sørover ligger Nordmarkas vide skogvidder og lyser grønt imot deg i mil etter mil, mens Jevnaker trer tydelig fram mot nordvest. Ellers kan du i klarvær se helt til Gaustatoppen og Jotunheimen.
  Like nord for Svarttjernshøgda ligger Puttmyrene. Som navnet forteller er dette noen små pytter og myrer, men det er her selve Nordmarksvassdraget har sin spede begynnelse. Nedbøren som faller ned i disse traktene renner videre til Ølja som igjen har forbindelse til Tverrsjøen, Skarvvannet, Pershusvannet, Katnosa, Sandungen, Hakkloa, Bjørnsjøen, Skjærsjøen og til slutt Maridalsvannet. Dermed er vi ved Akerselva utløp, så vanndråpene nedenfor Svarttjernshøgda er faktisk starten på den berømte elva som deler Oslo i to.

Naturperler fra sykkelsetet

Mye av Nordmarka er ”gjennomhullet” av skogsbilveier. Heldigvis for natur- og friluftsinteresserte folk er store deler av dette veinettet stengt for motorferdsel. Derfor åpner det seg uante muligheter for varierte og spennende sykkelturer i sommerhalvåret.
  Fra Lunnersiden er start fra Grua med hovedstaden som mål en av klassikerne for pedaltråkkerne (snaue fem mil til Oslo), og ellers finnes det også mange andre alternativer i det milelange skogsbilveinettet. Opp fra Grua er det en del stigninger i begynnelsen, men terrenget er desto lettere videre sørover gjennom marka.
  Ved å sykle på disse veiene er det lett å kombinere naturopplevelser med kulturattraksjoner. På langturen mot Oslo passeres mange gamle boplasser hvor flere har blitt ryddet av finner. På 1500- og 1600-tallet skjedde det en utvandring fra de indre delene av Finland til blant annet Nordmarka. Mange av stedsnavnene i denne delen av Lunner har sannsynligvis et skogsfinsk opphav, eksempelvis Mylla, Panka, Mutta, Belteren og Kallrasten for å nevne noen. Katnosa gård var opprinnelig seter, men har sannsynligvis også vært en finneplass.
  På innmarka rundt flere av de gamle boplassene er det interessante kulturlandskap. Særlig er traktene ved Blankvann botanisk interessant. Her er det også fredet et 3 300 mål stort landskapsvernområde med plantelivsfredning. Formålet med landskapsvernområdet er å bevare et vakkert skog- og kulturlandskap med instruktiv geologi, interessant vannsystem, spesielle naturlige vegetasjonstyper, urterike enger og en artsrik flora med sjeldne og plantegeografisk interessante arter. Rundt 370 arter av høyere planter er registrert i området. Flere av dem er sjeldne, og mange har sin nordgrense på Østlandet akkurat her.
  Fremdeles er det også mange synlige spor igjen i Nordmarksvassdraget etter tømmerfløtingen som pågikk i flere hundre år. I forbindelse med forhandlingene om overdragelsen av vannrettighetene i 1875, beskrives 24 dammer i dette vannsystemet. Ved Katnosdammen er den tidligere damvokterboligen fra 1880-tallet i dag et yndet overnattingssted med 15 sengeplasser og innlagt strøm. Sommerstid har hytta tre kanoer og redningsvester som kan lånes for dagsturer på Katnosa. Damvokterboligen er låst med standard DNT-nøkkel i likhet med de andre ubetjente hyttene i Nordmarka. 



Nordmarka er et sykkeleldorado, her fra Katnosa gård. Foto: Tom Helgesen.

Nordmarkas tak

Selv om Svarttjernshøgda er Nordmarkas høyeste punkt, er Bislingen (i Lunner kommune helt i nord), ett av få områder i det store skogkomplekset hvor det er litt fjellpreg. Derfor ligger også markas eneste fjellstue (Bislingen Fjellstue) nettopp her, og til og med ryper trives i disse traktene vinterstid. Med åpne flyer, tette gransnar, myrer og små vann er dette en fristende ”naturmeny”. En januardag her oppe med lav sol, snødekte trær og gnistrende skiføre er selve vinterdrømmen for mange. Bislingflaka er også et av de mest snøsikre områdene nord for Oslo, så det er ikke bare hadelendinger som liker å ferdes på ski i disse traktene. På store utfartshelger, når naturen er kledd i hvitt, er nok hovedstadsbeboerne i flertall.
  Skielskere tar gjerne langturen gjennom Marka nettopp fra Bislingen Fjellstue til Oslo. Den drøye 35 kilometer lange strekningen til Frognerseteren er uten tvil hovedløypa sørover gjennom Nordmarka for folk flest. Skigåerne passerer da velkjente markanavn som Gjerdingen, Katnosa, Sandungen, Kikutstua, Appelsinhaugene og Tryvannstua.



Fakta
Skogområdet mellom Oslo og Hadeland.

 

Attraksjoner:
Spålen-Katnosa naturreservat
Norges største tetthet av preparerte skiløyper
Mange fiskevann
Svarttjernshøgda (717 moh)

Kart:
Turkart Oslo Nordmark sommer 1: 50 000 og Turkart Oslo Nordmark vinter 1: 50 000.
 
Adkomst:
Blant annet Sognsvann, Frognerseteren, Maridalen, Sørkedalen, Lommedalen, Sollihøgda, Kleivstua, Ringkollen, Tverrsjøen, Bislingen og Mylla. 



 

Publisert med Digipoint - MyDiSafe Publishing CMS