• Utskrift
  • Print

Vassfaret



Sportsfiske i Nevlingen med Nevlingkollen i bakgrunnen, Sør-Aurdal kommune. Foto: Tom Helgesen

Vassfaret
Store skoger og blinkende vann

Det finnes utallige vassfar i Norge, men bare ett som heter Vassfaret. Sidedalen til Hedalen i Valdres er kjent for sine mange verneområder, bjørn, fraflyttede ødemarksgårder, godt fiske, store vassdrag og ikke minst Mikkjel Fønhus. Dette var riket til den kjente villmarksforfatteren.

Sagnomsuste Vassfaret ligger i grenseland mellom Hallingdal og Valdres og fylkene Buskerud og Oppland. Her har det vært menneskelig virksomhet fra før Svartedauden i 1349, og dalen hadde fast bosetting fra midt på 1700-tallet til 1921.
   Til sammen har det bodd folk på rundt ti forskjellige plasser, og det har vært drift på mellom 20 og 30 setre i området. I dag står det kun hus igjen på plassene Bjørke, Amundheimen, Vassfarplassen (Mikkelsplassen) og Olsonheimen, mens Aurdalssetrene og Hansesprang er de mest kjente setrene med gjenværende hus på vollen. Skogsdrift og tømmerfløting har pågått i dalføret i over 300 år, noe ikke minst alle fløtningsdammene viser. Vassfaret har i alle år også vært kjent for godt fiske, og det har både fastboende i ødemarksdalen og bygdefolket utnyttet. I dag er det mulig å kjøpe fiskekort og prøve lykken i en de mange kulpene eller vannene i dalen.
 
Store landskapsvernområder

Hvor starter så dette sidedalføret til Hedalen? Hvis vi følger vassdraget, er vannene Hangen og Teinevannene i grensetraktene mot Nes kommune i Buskerud de øverste kildene. Ellers regner kjentfolk med at begrepet Vassfaret starter ved det store vannet Strøen, fortsetter videre nedover Strøselva til Suluvannet, inn i de to Grunntjerna og ned i Nevlingen. Ved Grunntjernsfossen står for øvrig den gamle mølla og forteller om en svunnen tid. Omtrent her skifter også dalføret retning og dreier fra nord-sør til øst-vest. Fra Nevlingen, via Skrukkefylla og den drøye fire kilometer lange Aurdalsfjorden, er dalbunnen også veldig slak. Ja, elva får egentlig ikke særlig fart på seg før de siste kilometerne ned mot Hedalen. Til sammen er det egentlige Vassfaret ca 25-30 kilometer langt, og fylkesgrensa mellom Buskerud og Oppland følger vassdraget hele veien ned til Aurdalsdammen.
   ”Vassfaret e’ tå dei mest typiske skog- og fjellstrøk me ha’ på Austlandet”, skrev forfatteren og naturvennen Mikkjel Fønhus i 1971. Han håpet i det lengste på at Vassfaret skulle bli en av Norges nasjonalparker, men slik gikk det ikke. I 1985 ble det riktignok opprettet et verneområde på ca 260 000 mål, men da hovedsakelig som landskapsvernområde hvor vanlig skogsdrift med flatehogst og veibygging ble tillatt. Hyttebygging er ikke lov innenfor vernegrensene, og vassdraget er også fredet mot kraftutbygging. Fordi dette er en sidedal til en sidedal, har utviklingen stått nokså stille her inne. Derfor ble det aldri noen store hyttefelt eller alpinanlegg i dette området, så dalføret skiller seg fremdeles ut fra de fleste andre østlandsdaler med sitt preg av opprinnelighet.
  Vassfaret og Vidalen landskapsvernområde utgjør ca 200 000 mål, mens Indre Vassfaret landskapsvernområde er på ca 42 000 mål. I forbindelse med planen for vern av naturområdene, er det laget en egen kulturvernplan for rundt 8 000 mål av skogen i Indre Vassfaret landskapsvernområde. Her drives det skogsdrift på gamle måten med hest og tømmerfløting på våren. Da er det ofte folksomt når tømmeret slippes i vassdraget. Hensikten med dette er å ta vare på og gjenskape noe av det gamle miljøet fra denne tidsepoken og samtidig overføre kunnskapen om gamle driftsformer videre til nye generasjoner.
 Til sammen er det opprettet ni naturreservater i Vassfaret. Bortsett fra Bringen, hvor hovedhensikten er å bevare den gamle, urskogslignende barskogen, er alle reservatene opprettet for å ta vare på bjørnens hiområder. Dessverre kom vernet antagelig i seineste laget, for bjørnetellinger på begynnelsen av 1990-tallet viste at den siste helnorske bjørnestammen var utryddet. Likevel ble det i 2005 dokumentert at det var minst to forskjellige bjørner i disse traktene. Kanskje det om noen år igjen vil dukke opp en bjørneunge som myser mot vårsola oppe ved et hi i de høyereliggende barskogsliene?

Friluftseldorado til alle årstider

Vinterstid er det ofte gode skimuligheter nede i Vassfaret selv om det ikke finnes preparerte skiløyper der. Om sommeren er selvsagt alle de lange vannene meget velegnet for utforsking av naturen ved hjelp av kano eller kajakk. Samtidig går det stier ned i dalen fra flere kanter, og sykkel kan også benyttes fra både Veneli i Flå og fra Hedalen i Sør-Aurdal.
  Selv om vernet av Vassfaret ikke ble helt som naturvernfolk håpet på, er det fremdeles en vakker og vekslende natur her inne med skog, fjell, vann, elver og myrer. Står du en høstdag ved Aurdalsfjorden og skuer over mot boplassen Bjørke eller befinner deg på setra Hansesprang høyt oppe i lia og ser utover dalføret, så er Fønhus’ sine ord fremdeles gjeldende: ”Her ligger et stykke norsk natur som en skal fare vidt over landet for å finne maken til”. 



Bålkos ved Nevlingen med Dyttholsfjell i bakgunnen. Foto: Tom Helgesen.


 

Fakta

Vassfaret, skog- og fjellområde mellom Hallingdal og Valdres og fylkene Buskerud og Oppland. Riket til villmarksforfatter Mikkjel Fønhus.

Attraksjoner:
Bringen naturreservat
Gamle boplasser
Gode fiskevann
Bra padlemuligheter
Tømmerfløting om våren

Kart:
Tur- og fritidskart Flå kommune 1: 50 000.
 
Adkomst:
Adkomstmulighetene til Vassfaret fra Valdressiden er enklest fra Hedalen hvor bomveien kan følges helt inn til Nevlingsdammen (stengt vei går videre inn til Suluvasslia). Et annet alternativ er bomveien ned til Strøsdammen fra nord. Fra Hallingdalskanten er det greiest å komme ned i Vassfaret fra Veneli eller Domfet i Flå.
 


 

Publisert med Digipoint - MyDiSafe Publishing CMS