• Utskrift
  • Print

Hardangervidda



Utsikt fra Hårteigen (1699 moh) Foto: Tom Helgesen.


Hardangervidda
Nord-Europas største høyfjellsplatå

Fra flate vidder og avrundede fjelltopper i øst til dype daler og fosser i vest. Mye stein, lav og mose en del steder, men også svært næringsrike bergarter som gir stor blomsterprakt. Hardangervidda er mangfoldig, og her lever også Europas største villreinstamme. 

Frihetsfølelsen er stor oppe på det bølgende platået i grenseland mellom fylkene Buskerud, Hordaland og Telemark. Enten du går med fiskestang og prøver bettet i ett av hundrevis med ørretvann på Vidda eller rusler langs T-merket sti på vei mot en av de mange Turistforeningshyttene i området. De lange, flate vassdragene er også velegnede for padleturer. Å bruke kano eller kajakk på Nordmannslågen, Sønstevann eller Kalhovdfjorden gir naturopplevelsen en ny dimensjon. Vinterstid er hytte til hytte-turer svært populært, og i påsken kan det være trangt om plassen på overnattingsstedene.

Stor nasjonalpark

Enkelt definert er Hardangervidda begrenset av Bergensbanen i nord, Eidfjorden/ Sørfjorden i vest, Røldal/ Møsvatn/ Vestfjorddalen i sør og Tessungdalen/ Uvdal/ Dagali i øst. I 1981 ble 3422 km2 av Hardangervidda vernet som nasjonalpark (Norges største), og i tillegg ble landskapsvernområdene Skaupsjøen/ Hardangerjøkulen (se eget oppslag om Hardangerjøkulen) og Møsvatn Austfjell opprettet. Målet med vernet er å ta vare på landskapet med planter, dyreliv og natur- og kulturminner. Samtidig skal området kunne brukes til landbruk, friluftsliv, jakt og fiske, undervisning og forskning. Det er med andre ord mange interesser som skal samordne bruken av nasjonalparken på Hardangervidda.
  Plantelivet her oppe er som sagt veldig variert. I det kalkrike beltet rundt Hellevassbu, Litlos og Stavali på Vestvidda dominerer skjønnheter som reinrose, snømure, setermjelt og reinmjelt. Bare rundt turisthytta på Litlos skal det være registrert 140 blomsterplanter. Men i kalkholdig grunn mot øst kan det også være frodig, et godt eksempel i så måte er traktene rundt Rauhelleren.
  Hardangervidda har også et rikt fugleliv. Blant de rikeste fugleområdene er våtmarkene i Veig, Langavassmyrene ved Langavatnet, Tinnhølen og Bjoreidalen. Svømmesnipa hekker mange steder, og i frodige vierkratt-skråninger kan du høre og kanskje se dobbeltbekkasinen oppføre sitt merkelige skuespill i sommernatta. Myrsnipe og temmincksnipe er to andre vadefuglarter som kan påtreffes i våtmarksområdene, mens boltiten først og fremst finnes i tørre, høyereliggende områder. På flat-vidda er heiloa en karakterart, og dens sørgmodige fløyt er velkjent for de fleste fotturister. I gode smågnagerår hekker den langstjertede fjelljoen på vidda, samt fjellvåk. Jaktfalk og kongeørn finnes også, men helst i randsonene. Tidligere hekket også snøugla på vidda, men etter 1974 har den dessverre glimret med sitt fravær. I fjellvannene på vidda kan man se en rekke andearter, så som havelle, svartand, sjøorre, bergand og krikkand.



Dobbeltbekkasinen er en av fugleartene som har tilhold på Hardangervidda. Foto: Tom Schandy.

Villreinstammen

Reinen har holdt til på Vidda i uminnelige tider. Gamle fangstanlegg, dyregraver og bogesteller (oppmurte hesteskoformede skytestillinger hvor jegerne lå i skjul) forteller også at menneskene har jaktet på villrein i flere tusen år her oppe. Det er i dag kjent over 250 steinalderboplasser på Hardangervidda, og de eldste skal være over 8 000 år gamle.
  Villreinstammen har variert mye, men målet i dag er en vinterstamme på rundt 10 000 dyr. Vår og forsommer holder reinen seg helst på Vestvidda der også kalvingen foregår, mens høst- og vinterbeitene gjerne er på den mer snøfattige Østvidda mot Numedal og i Tinn og Vinje på Telemarkssiden.

Turer og innfallsporter

Et så stort natur- og friluftsområde har selvsagt mange innfallsporter. Fra sørsiden er både Haukeliseter og Kalhovd/ Mårbu fine alternativer, fra øst kan både Imingfjell, Solheimstulen og Seterdalen anbefales, mot nord er alle stasjonene på Bergensbanens del av Vidda bra startpunkter, mens flere steder langs Sørfjorden (sidearm av Hardangerfjorden) er velegnede til å ”angripe” Vidda fra vest. De store vassdragene Kinso, Opo, Veig, Kvenna og Dagalivassdraget er fremdeles vernet selv om de ligger utenfor nasjonalparken.
  Førstnevnte vassdrag kan oppleves hvis du starter fotturen fra Kinsarvik og deretter forserer alle høydemeterne til Bergen Turlags (BT) hytte Stavali. Da får du både med deg den frodige og vakre Husedalen pluss alle de spektakulære fossene høyere opp langs Kinso. Mange mener dette er den fineste rekken av store fosser man kan oppleve i norsk natur. Ruta fra Lofthus til Stavali byr også på store høydeforskjeller, og turen er rik på både naturperler og kulturminner. De såkalte ”Munketrappene” er helt spesielle, og antagelig er de bygd for kløvhester med tung bør. Sagnet forteller at det skal ha vært cisterciensermunker fra Lyse kloster ved Bergen som er byggherrer.
  Omtrent hele Hardangervidda er dekket av merkede fotruter sommerstid og stakeløyper i vinterhalvåret. I passende dagsmarsjer ligger det også turistforeningshytter eller private overnattingssteder. Flere av fotturrutene går langs gamle veifar, de såkalte slepene. Dette er de eldste ferdselsårene mellom Hardanger og Telemark/ Numedal. Her ble varer fraktet og dyr for salg drevet mellom vest og øst. Størst trafikk var det over her fra midt på 1600-tallet til slutten av 1800-tallet, særlig under Kongsberg Sølvverks ”glansperioder”.



Skiløpere i fint driv mellom Imingfjell og Solheimstulen på den østlige delen av Hardangervidda.
Foto: Tom Schandy.

Hårteigen

Noen foretrekker det enkle ”villmarkslivet” framfor merkede løyper og oppredde senger. Da har naturperlen Hardangervidda også mye å by på. Med telt, sovepose og fiskestang kommer du langt. På Europas største høyfjellsslette er det aldri vanskelig å komme for seg selv hvis du vil oppleve stillhet og fred. Finnes det noe vakrere enn en solnedgang her oppe, mens de siste strålene går ned bak Hårteigen (1699 moh) i vest? Hårteigen kalles også ”Den grå veiviseren”, og toppen er den mest karakteristiske på hele Vidda. Hvis du vil på toppen, er Torehytten et godt utgangspunkt. Utsikten fra Hårteigen er selvsagt praktfull i godvær, og både Sandfloeggi, Hardangerjøkulen, Hallingskarvet og Gaustatoppen er innenfor synsranden.

På tur med Hårteigen (1699 moh) i bakgrunnen. Foto: Tom Helgesen.


 Fakta

Hardangervidda, Nord-Europas største høyfjellsplatå og Norges største nasjonalpark. Den ligger både i Telemark, Buskerud og Hordaland og måler 3 422 km2.

Attraksjoner:
Hårteigen
Veigvassdraget
Artsrik flora
Rikt fugleliv
Nord-Europas største villreinstamme
Mange kulturminner

Kart:
Turkart Hardangervidda 1: 100 000.
 
Adkomst:
Riksvei 7 over Hardangervidda, E 134 over Haukelifjell, fra Skinnarbu med båt til Mogen eller Bergensbanen mellom Geilo og Finse.


 


Publisert med Digipoint - MyDiSafe Publishing CMS