• Utskrift
  • Print

Jostedalsbreen



                                                                                                           
                                                                                                                         Foto: Tom Helgesen.
 
Med Lodalskåpa i sikte. I taulag på vei mot Jostedalsbreens høyeste punkt, Lodalskåpa (2083 moh) i Luster/Stryn.

Europas største fastlandsisbre

Kontrastene er kanskje det mest fascinerende med Jostedalsbreen. Fra frodige bygder og knallblåe fjorder innerst i Sogn, til iskald breis og snødekte fjelltopper på over 2 000 meter oppe på breplatået.

I gamle dager var breen en barriere mellom Vest- og Østlandet. I dag er den en naturattraksjon av høy klasse for tusenvis av turister fra både inn- og utland.. Her kan folk få se de imponerende brearmene som går ned i mange av dalene på Vestlandet, men det er også mulig med mer ”nærkontakt” ved å bli med på fellesturer sammen med kjentfolk oppe på den mektige breen.


Nasjonalpark i 1991

Naturen i Norge er storslått og vakker, og Jostedalsbreen er en viktig del av den typisk norske naturen. Derfor ble Jostedalsbreen nasjonalpark fredet i 1991 som en betydningsfull del av nasjonalarven vår. Av verneområdet på drøye 1 300 km2 er omtrent halvparten bredekt. Den egentlige sammenhengende Jostedalsbreen dekker et breareal på 473 km2. Mange regner imidlertid med alle isbreene mellom Indre Sogn og Nordfjord, og da øker flateinnholdet til 815 km2 .
  Hele nasjonalparken ligger i Sogn og Fjordane fylke, og den har en enorm spennvidde i naturtyper. Her er alt fra frodig edelløvskog i lavlandet til isbreer og høyfjell. Jostedalsbreen , som er den største breen på det europeiske fastlandet, har en sammenhengende lengde på vel 60 kilometer og bredde på rundt 10 - 15 kilometer. Rundt brekappen ligger u-formede daler, morener, blankskurte fjellsider, breelvsletter, rasmarker og urer som har blitt formet av is og vann i uminnelige tider, og dette landskapet er i stadig endring. I tillegg til selve breen er også breelver og morener viktig å ta vare på, og det samme gjelder kulturlandskapet i stølsdalene. Gårder, støler og bjørkehager vitner om at menneskene har livnært seg ”under breen” fra langt tilbake i historien. Jordbruket er fremdeles levende i bygdene rundt nasjonalparken, men bare på noen få steder har stølsdriften overlevd omleggingen til moderne jordbruksdrift.

Ikke fra siste istid

Mange tror at Jostedalsbreen er en rest fra siste istid for omlag 10 000 år siden, men der tar de feil. Forskerne antar at nåværende isbre startet sin vekst for rundt 2 500 år siden. Fra 1700 til rundt 1750 hadde breen en voldsom vekst, og flere gårdsbruk i Nordfjord og Jostedalen ble ødelagt. Brenndalsbreens ismasser kalvet ned på gården Tungøyane i Oldedalen, og gården Nigard ble rasert av Nigardsbreen. Mellom 1710 og 1735 rykket fronten til Nigardsbreen, en østlig utløper fra Jostedalsbreen, fram ca 2 800 meter (et snitt på ca. 110 meter i året) og ødela mye på sin vei. Mathias Foss, som var prest i Jostedalen på den tid, skriver om utviklingen etter 1742:  ”...men fra bemeldte Tid til Aarsdagen derefter 1743 havde Iisbræen ei allene skudt seg fram de 100 Alne i Længden, foruden umaadelig i Breden, men endog borttaget Husene, omkastet dem, væltet dem for sig med en umaadelig Mængde af Jord, Gruus og store Stene fra Afgrunden og knuset dem i ganske smaa Stykker som endnu er tilsyne...”. De siste 100 årene har breen variert i lengde og tykkelse, men den er langt unna toppnoteringen for 250 år siden.
  Det er enorme vannmengder som ligger bundet til is og snø på Jostedalsbreen, for det er målt istykkelser på over 500 meter ved for eksempel Kjenndalskruna og øverst på Fåbergstølsbreen. Derfor har også noe av elvevannet i dalene rundt breen blitt utnyttet til kraftutbygging. Heldigvis ble planene for utbygging av Stryne- og Loenvassdragene skrinlagt for godt gjennom Verneplan IV for vassdrag våren 1993. Derfor har nå Bødalen, Erdalen og Sunndalen blitt en del av nasjonalparken. Jostedalsbreområdets nasjonale verdi for naturvern og friluftsliv ligger jo også i at området er et av de største vi har igjen i Sør-Norge med sammenhengende urørt natur.


Revebjelle er ei staselig plante som liker seg i de varme dalene under breen. Foto: Tom Schandy.


Store forskjeller

Breer blir dannet fordi overskuddet av snø om vinteren er større enn avsmeltingen om sommeren. I motsetning til snøfonner er isbreer en mangeårig masse av snø og is som er i bevegelse. Det kan være kaldt, skyet og vindfullt oppe på breen, samtidig som det er varmt, solrikt og vindstille i dalene. Frost og snøfall kan forekomme på breen hele året, og det kan utrolig nok falle mellom seks og åtte meter snø oppe på breen i løpet av året. Snølaget blir tykt, og de underliggende lag omdannes gradvis til is. Isen siger etter hvert nedover fra breen som en plastisk masse.
  Den enorme spennvidda i naturtyper over korte avstander skyldes store variasjoner i lokalklima, store høydeforskjeller og påvirkning fra breene. I lavlandet vokser frodig edelløvskog med alm og lind og varmekrevende planter som orkideen breiflangre og erteblomsten vårerteknapp, mens det 1 500 høydemetre opp vokser alpin vegetasjon som for eksempel issoleie og grepplyng.

Populært turområde

Det høres utrolig ut i dag, men Jostedalsbreen var tidligere ferdsels- og driftevei fra vestlige dal- og fjordstrøk til Indre Sogn og også over til Østlandet. Storfe og hester ble ført over breen for å selges på marked på Østlandet. I dag ville slike turer blitt veldig vanskelige å gjennomføre fordi breen er mindre og dermed brattere og med flere sprekker.
  Jostedalsbreområdet har likevel lange tradisjoner som et attraktivt turområde, spesielt for brevandring og toppturer. Vårskituren ”breen på langs”, gjerne med en avstikker til den høyeste fjelltoppen, Lodalskåpa (2083 moh) i Luster/ Stryn, er populær. Brenibba (2018 moh) i Luster er også en velkjent 2000-meter for vandrerne oppe på breen. Men husk at uten nødvendig kunnskap og breutstyr er ferdsel på breen livsfarlig!
  De gamle ferdselsveiene mellom dalene rundt breen, for eksempel gjennom Oldeskaret og Supphelleskaret, er spennende fotturer. For turistene har Jostedalsbreen, særlig med brearmene i Briksdalen, Fjærland og ved Nigardsbreen, lenge vært et kjent reisemål. Her kan interesserte bli med på spennende turer med fører inn på breisen. I Kjenndalen og Austerdalen går det stier inn mot breen. Når det gjelder overnatting, kan det foregå på campingplasser, pensjonater og turisthoteller i dalene utenfor nasjonalparken. Et annet alternativ er turistforeningshytter som ligger rundt breen noen timers fottur fra bilvei.


                                                                                                                 
                                                                                                                          
Foto: Tom Schandy.
 
Briksdalsbreen er et populært turmål for turister som vil oppleve en isbre på nært hold. Tidligere kunne turistene bli fraktet med hester opp til isbreen, men det er det nå slutt på. 




Fakta

Norges største isbre. Jostedalsbreen nasjonalpark ble opprettet i 1991, og de drøye 1 300 km2 ligger i sin helhet i Sogn og Fjordane. Høyeste punkt er Lodalskåpa (2083 moh).

Attraksjoner:
Breturer oppe på isen
De frodige dalene under breen
Lodalskåpa

Kart:
Turkart Jostedalsbreen 1: 100 000.
 
Adkomst:
Ta av fra riksvei 55 ved Gaupne, og kjør riksvei 604 nordover inn Jostedalen. Riksvei 5 til Fjærland. Ta av fra riksvei 60 ved Olden og Loen, og kjør inn til Briksdal og Bødal.





Fossende elv fra Briksdalsbreen i Stryn. Foto: Tom Schandy.
Publisert med Digipoint - MyDiSafe Publishing CMS